– De blir i høyeste grad slitne, men har en imponerende utholdenhet, sier Morten Ree i Norsk Ornitologisk forening om trekkfuglene som hvert år om høsten forlater kalde Norge, til fordel for sydligere strøk.
Mange av dem har imponerende lange trekk. For eksempel kan rødnebbterna fly en distanse på rundt 16.000 til 18.000 kilometer. Den hekker i de isfrie nordområdene om våren og drar til de isfrie områdene nær de sørlige polområdene om høsten. Låvesvala drar fra Norge og til den sydlige delen av Afrika, mens blåstrupen foretrekker Afganistan og Pakistan.
– Noen bruker lang tid og har mange stopp underveis, mens noen klarer hele distansen i ett. Blant annet flyr dobbeltbekkasinen fra Norge til Etiopia uten hvilepause. Da flyr den med en hastighet på opp mot 90 kilometer i timen og bruker mellom to og fire døgn på turen.
Dobbeltbekkasinen gjør unna turen fra Norge til Etipia på mellom to til fire døgn. Da flyr den også rimelig kjapt, nemlig mellom 80 og 90 kilometer i timen.
Foto: Kjarten TranaSmart forbrenning
– Hva er det som gjør at fuglene klarer å fly så langt?
– Det er en kombinasjon av flere ting. Fuglene har utviklet ulike teknikker som er tilpasset hver enkelt art. Noen drar nytte av minsket luftmotstand ved plogflyvning, mens andre benytter termikk og høydeflyvning.
Termikk er en luftstrøm som går fra bakken og opp mot himmelen, som følge av at bakken varmes opp og den varme lufta sper seg oppover i den kalde. Det gir fuglene oppdrift. Fuglene flyr gjerne langs fjellkjeder, kystlinjer og i dalstrøk hvor de kan dra nytte oppdrift eller andre vindstrømmer.
– I tillegg er det flere fuglearter som spiser seg gode og fete før trekket. For eksempel øker dobbeltbekkasinen kroppsvekten med 30-50 prosent, før den drar.
Undersøkelser har nemlig vist at for mange trekkfugler er fett hoveddrivstoffet på veien, noe som er veldig nyttig ettersom det da frigis dobbelt så mye energi pr. vektenhet ved som ved forbrenning av karbohydrater. I tillegg vil forbrenningen av fett øke produksjonen av vann i kroppen, noe som kommer til nytte på en lang flytur.
Rødnebbterna flyr en distanse på rundt 16.000 til 18.000 kilometer når den legger ut på langtur fra den nordligste delen av kloden til den sørligste.
Foto: Jan Kåre NessRisikabel tur
For andre kan derimot høy kroppsvekt være en ulempe under flyvningen.
– For noen fuglearter er det nødvendig med pauser underveis. Disse stoppene er ofte tilknyttet våtmarksområder. Blir slike områder fjernet, vil mange fugler slite.
Fuglenes anatomi er tilpasset flyvning og effektiv vektreduksjon, men selv om mye av fuglenes adferd og fysiologi er i deres favør, er trekkturene svært risikable. Fuglene kan nemlig komme ut av kurs, dø av utmattelse eller bli tatt av rovdyr.
– Fugletrekket er selve flaskehalsen for fuglenes overlevelse på samme linje som vintersesongen er det for våre stand- og streiffugler.
