Hopp til innhold

Da koronaviruset slo inn dro Lina (14) på selfangst

Interessen for fiske og fangst øker kraftig. Mens andre 14-åringer tilbrakte våren med hjemmeskole, hoppet Lina mellom isblokker på Vestisen.

Lina og far Tore

Lina med pappa Tore. Dette var hans tiende tur på selfangst.

Foto: PRIVAT

I syv uker jobbet hun som selfanger på Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance».

Nå er jenta fra Stamsund i Lofoten fast bestemt på at det er på båt hun skal tilbringe store deler av fremtiden.

Aldri vært med på noe lignende

Det var faren til Lina som kom med det litt uvanlige forslaget. Han hadde selv blitt spurt om å være med på årets fangst.

Lina foran Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance»

Lina (14) foran Norsk Polarinstitutts tidligere forskningsskip «Lance». Her tilbrakte hun syv uker som selfanger.

Foto: PRIVAT

– Det er bare en eventyrlig atmosfære om bord i båten. Sånn som det var med situasjonen og korona så kobla jeg at hun kunne gjøre like mye nettbaserte lekser der som hjemme, sier pappa Tore.

Selv om hun var på ukjent farvann, var svaret til Lina klart.

– Jeg sa ja med en gang. Det er jo nesten ingen som får muligheten til å bli med opp til isen og fange sel, sier hun.

Skulle bli ambulansesjåfør

Med dårlig dekning ble det ikke optimale forhold for nettstudier, slik som pappa Tore hadde trodd. Det gjør ikke Lina så mye.

– Jeg har lært så mye fra turen, så skole er ikke så viktig, ler hun.

For henne ble turen nemlig en «gamechanger» for fremtiden.

– Hele livet har jeg vært fast bestemt på å bli ambulansesjåfør. Men nå har jeg bestemt at jeg skal gå fiske og fangst og jobbe på båt, fastslår hun.

– Jeg bare liker selve båtmiljøet så godt.

Hoppet mellom isblokker

Dagene på Vestisen var veldig forskjellige.

Den ene dagen var det ikke en eneste sel i sikte. Andre dager var det derimot tusener av dem. Da var det bare å sette i gang arbeidet.

Lina så isbjørn

Lina fikk ikke bare oppleve tusenvis av sel. Hun var også så heldig å få se isbjørn på isflakene ved båten.

Foto: PRIVAT

– Vi starta tidlig på morgenen med å pakke kjøtt fra gårsdagen. Så var det rett i fangst. Da var det fangst helt ut til langt på natta, sier hun.

Den morsomste arbeidsrollen var å være «jumper».

Det er de som hopper ned fra båten for å hente selen.

– Før jeg dro hadde jeg hørt så mange historier om folk som falt i vannet, sier hun.

Likevel tok hun motet til seg og hoppa ned. Lina falt aldri – men det gjorde mange andre.

– De ble litt våt i støvlene og kjeledressen, ler hun. Men det så egentlig litt deilig ut.

Lina hoppet mellom isblokker

En av jobbene til Lina var å gå på isen for å hente sel. I starten var det skummelt, men etterhvert fikk hun motet med seg.

Foto: PRIVAT

Omstridt

Både Lina og pappa Tore er klar over at fangst av sel er omstridt og at noen kan reagere på at man sender en 14-åring på dette.

– Det jeg svarer når spørsmålet kommer opp på kaia og eller når det dukker opp er at vi er nødt til å høste alle ledd i havet, ellers blir det ubalanse, sier Tore som har vært i fiskeryrket i mange tiår.

– I tillegg ga selfiske oss ei nødvendig og sårt tiltrengt inntekt under korona-krisa. Med på fisket var folk som var permitterte som følge av krisa og som nå fikk inntekt.

Større interesse for fiske og fangst

Interessen for fiske og fangst har ikke bare spiret hos Lina.

Siden 2015 har antall søkere til fiske og fangst økt med hele 111 % på nasjonal basis, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Dette er det flere grunner til.

Arvid Eikeland, leder for Faglig råd for naturbruk.

Arvid Eikeland, leder for Faglig råd for naturbruk, mener flere ungdommer ser viktigheten i å bevare lokalressursene sine, som har ført til økt interesse innen fiske og fangst.

Foto: Fellesforbundet

– Først og fremst har det blitt en økt etterspørsel for kompetanse i fiskenæringen, opplyser Arvid Eikeland, leder for Faglig råd for naturbruk.

Flere velger derfor å gå fiske og fangst linja, fordi et godt samarbeid mellom næringa og skoleverket gir gunstige forutsetninger til elevene.

Ungdommen vil også i større grad ta vare på lokalressursene.

– De har blitt mer bevisst på å ivareta ressursene de har, og ha en jobb i nære relasjoner til der de er vokst opp, sier Eikeland.