Bunadsøljer skulle gi beskyttelse mot underjordiske vesener

Mai er bunadsmåneden framfor noen, og bunader og vakre søljer hentes fram i lyset. Men visste du at bunadsøljene gir beskyttelse mot onde makter?

Bunadssølv

TRADISJONSRIKT HÅNDARBEID: Bunadsøljer er en særegen norsk tradisjon, og formene går helt tilbake til hedensk tid. Bildet er lånt fra boka Scandinavian Folklore.

Foto: Laila Duràn / Duran Publishing

– Tidligere hadde bunadsøljene en religiøs og magisk betydning. De kan forstås som amuletter som fungerte som vern mot overnaturlige farer, forteller religionshistoriker og gullsmed Helene Kierulf Næss.

For de fleste av oss er bunadsøljer smykker som hører til bunaden. Vi tenker ikke så mye over hvorfor de ser ut som de gjør. Men de er ikke tilfeldig utformet, ifølge Næss.

Når vi bryter ned de forskjellige elementene i bunadssøljene våre, er de stappfulle av symboler både fra religion og folketro, forteller Næss.

Sølv ga beskyttelse

Gull og sølv og ulike edelstener har alle sterk symbolsk betydning. Spesielt var sølv knyttet til beskyttelse mot onde makter. Sølv ble derfor båret av både barn og voksne.

– I gammel folketro mente man sølv særlig beskyttet små barn mot det underjordiske. Udøpte spedbarn kunne lett bli tatt av ukristne makter. Derfor sydde man sølv inn i klærne til barnet. Den dag i dag gir vi sølv i dåpsgave, og det er rester fra den gang sølv beskyttet spedbarn, sier Næss.

Hedensk kornsymbolikk

Filigran-sølje/bøhæringsnål laget av gullsmed Hilde Nødtvedt

Bøhæringsnål fra Telemark er filigransarbeid.

Foto: Hilde Nødtvedt

Helt sentral i norsk bunadssølvtradisjonen står filigransteknikken, hvor man arbeider med sølvtråder. En teknikk som går tilbake til førhistorisk tid.

– Denne teknikken er kjent fra Kina og antikkens Hellas. Gamle greske smykker kan minne om søljer.

Svært mange norske bunadssøljer har dråpeformede sølvbiter som henger ned fra selve smykket. Dette er ikke bare pynt for pyntens skyld, men symboliserer byggkorn.

Stor sølje til Nordlandsbunad

Søljene til Nordlandsbunaden ble laget på 1920-tallet. Som mange andre norske søljer er de dråpeformede byggkornene med.

Foto: Gullsmed Rørvik

– Byggkornene går trolig tilbake til hedensk tid og er et symbol på nytt liv, fruktbarhet og gode avlinger. Symbolet har overlevd fra førkristen tid, via katolisismen, overlevd reformasjonen, og brukes den dag i dag.

Jomfru Maria

Mange bunadssøljer har små hjerter. Hjertene går tilbake til middelalderen og jomfru Maria.

– Da reformasjonen kom ble helgener og jomfru Maria luket ut. Men i mange sammenhenger holdt Maria likevel stand. Særlig hos kvinner. Hun var et sterkt symbol knyttet til morskjærlighet helbred og barsel.

Koftesølv

Gákteraddi

Samiske koftesøljer er ofte større enn bunadsøljer.

Foto: Jorunn Hatling / NRK

Også den samiske delen av befolkningen har en rik søljetradisjon. Gullsmed Lisbeth Somby fra Karasjok er en av mange sølvsmeder i Sapmi som produserer sølvsmykker med design som har sine røtter i middelalderen og utgravninger fra gamle samiske offerplasser.

– Samiske koftesøljer har langt på vei den samme bakgrunnen som bunadssøljene. I den samiske kulturen, der det var viktig å ha šiella-gjenstand som beskytter mot gusihttar – de underjordiske.

Samisk sølje laget av gullsmed Lisbeth Somby

Søljer laget av gullsmed Lisbeth Somby. Den øverste er en tradisjonell slangesølje. Originalen til den forgylte sølja er fra Setesdalen.

Foto: Lisbeth Somby

En samisk sølvskatt fra 1600-tallet forteller mye om hvordan samisk smykkekunst har utviklet seg.

– Søljene kom sent i bruk, på 1700-tallet da vi begynte med halstørkler. De små søljene holdt tørkleet på plass mens ulike typer heng var viktige for å bringe lykke, gi beskyttelse og lage lyd.

Mange av søljene er inspirert av tidligere horn- og beinarbeid, og likner på de ovale draktsmykkene som vikingene brukte.

– Det startet i det små. Hvis man ser på gamle bilder av koftekledde, er de fleste er relativt beskjedent pyntet, sier Somby.

Sølje av reinhorn

I den senere år har det blitt populært å bruke søljer av horn, bein og tremateriale, sier gullsmed Lisbeth Somby.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Derfra utviklet de seg til de karakteristiske tallerkensøljene vi kjenner i dag. De moderne samesøljene ser vi først på 1960-tallet. De kjennetegnes av sølvplater som er smidd. Deretter blir platene dekorert med filigransarbeid, kors, hjerter

– De siste årene ser vi at mange går bort fra de store tallerkensøljene, og velger mindre søljer. De ønsker den gamle tradisjonen tilbake, sier Lisbeth Somby.

Hva er det med bunader?

De første som sydde Nordlandsbunaden på Vefsn Folkehøgskole i 1928-1929.

De første som sydde Nordlandsbunaden på Vefsn Folkehøgskole i 1928–1929. Bunaden var først grønn, men det fins to Nordlandsbunader i dag, en grønn og en blå.

Foto: Fotograf: Ukjent.

I dag ser vi på bunaden som vakker og anvendelig – og et av de fremste nasjonale symbolene vi har.

Men bunad og samiske kofter er mye mer enn festplagg. Det så vi under Alta-aksjonen på 1980-tallet. Denne våren er bunaden blitt et viktig symbol i kampen om lokalsykehus.

– Bunadsgeriljaen skriver seg inn i en lang historie. Det med å bruke bunaden som protestplagg har lange tradisjoner i Norge, sier bunadsentusiast og historiker Unni Irmelin Kvam.

Og kanskje har bunaden fortsatt magiske krefter, slik man trodde i tidligere tider?

– Å ha på seg bunad kan sammenlignes med å ta på seg en «superkappe». Det er rett og slett magi. Fordi det er knyttet mye følelser til bunaden så blir det en veldig sterk kraft i det. Håndverket tar tid, krever kunnskap og flid som ikke mange har i dag, sier Kvam.

Bilder fra Sandnessjøen i dag

BUNADSGERILJAEN: Bunaden har blitt et viktig symbol i kampen om lokalsykehus. Her fra en demonstrasjon utenfor sykehuset i Sandnessjøen. Til venstre initiativtaker Anja Cecilie Solvik.

Foto: Hans Petter Sørensen / faroutfocus.no