Beskylder regjeringen for å somle vekk tid i flyktningesaken

Tore Wensberg, daglig leder ved Bodøsjøen camping, viser et gravid par til en ventende bil.

– There is a translator at the doctors office, forklarer Vensberg de vordende foreldrene, før døren lukkes og de nyankommne flyktningene kjøres til legekontoret.

Til daglig er det ryggsekkturister og bobilentusiaster som bor på campingplassen, men på kort varsel er området gjort om til flyktningemottak. Her bor 47 flyktninger og snart kommer 17 til.

– Alt har skjedd veldig fort, men både kommunen, Røde Kors og frivillige privatpersoner har gjort en stor innsats, sier Wensberg.

Krigen i Syria og den pågående flyktningestrømmen har ført til at kommuner i hele landet blir bedt om å ta i mot mennesker som er på flukt. Det gjør at mottaksplasser må etableres i ekspressfart, klær må samles inn og helsetjenester organiseres.

• Les også: Bekymret for om unge flyktninger får hjelpa de trenger
• Les også: Mista ein av to kundar då flyktningane kom

– Et paradoks

At mye av dette ansvaret har blitt pålagt kommuner og frivillige, er ordfører i Bodø, Ida Pinnerød (Ap), svært kritisk til.

– Jeg synes det er et paradoks at statsministeren inviterer det norske folket til dugnad, mens regjeringen selv, med Fremskrittspartiet i spissen, haler ut tiden med partipolitiske spill, sier Pinnerød.

Hun mener regjeringspartiene roter bort verdifull tid, som kunne vært brukt på tiltak for å støtte det lokale arbeidet.

– Mens kommuner og frivillige over hele landet stiller opp med mottaksplasser, innsamlingsarbeid og helsetjenester, så bruker regjeringen tid på partipolitiske utspill. Det har vi ikke tid til. Vi trenger handling, mener Bodø-ordføreren, som sier hun snakker på vegne av mange ordførere.

– Hva er det dere ønsker at regjeringen skal gjøre?

– Vi ønsker mer informasjon, bedre koordinering og et grunnbeløp i støtte fra nasjonalt hold.

Fikk tre timers varsel på å ta i mot 200 flyktninger

Hun viser til at de bare fikk tre timers varsel før kommunen måtte ta i mot 200 flyktninger som kom i løpet et døgn. For noen dager siden ble de også bedt om å redegjøre for muligheten til å ta i mot ytterligere 1000 nye flyktninger. Kommunen er også blitt spurt om flere store skip, større en Hurtigruten, kan legge til havn og huse flyktninger.

– Vi ønsker å påta oss disse oppgavene, men da trenger vi mer hjelp. Vi har en anstrengt økonomi og nå synes jeg det er på tide at regjeringen strekker ut en hånd til kommunene som står på for å ta i mot flyktningene.

• Les også: Vekter om asylbrannen: – Kaotiske tilstander

– Budsjettet holder så vidt sammen

Inger Øvereng er ledende helsesøster i Bodø. Hun jobber med å kartlegge flyktningene og hvilke helseundersøkelser de har hatt.

– Vi prøver også å få oversikt over barnefamilier og spebarn som kanskje trenger ekstra oppfølging, sier Øvereng.

Hun legger ikke skjul på at det er en spesiell situasjon, men sier de er opptatt av å ta flyktningene godt i mot.

– Hvordan går det hvis dere skal ta i mot ytterligere 1000 flyktninger?

– Da trenger vi mer ressurser. Vi får støtte til å ansatte helsepersonell, men det er en utfordring å få tak i de riktige folkene, sier hun.

– Kommer det flere flyktninger tar jeg det for gitt at vi får mer økonomisk støtte fra nasjonale myndigheter. Budsjettet vårt holder så vidt sammen slik det er i dag. Kommer det ikke penger, får vi en stor utfordring.

FrP: – Vi haler ikke ut tiden

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Jøran Kallmyr (FrP), er ikke enig i fremstillingen fra Bodø-ordføreren.

– Regjeringen haler ikke ut tiden. Tvert imot, en regjering som handler så raskt som denne, tror jeg man skal lete lenge etter. Vi har etablert ankomstsentre i rekordfart og lagt på bordet konkrete forslag til retningen framover.

Han sier de nå jobber med hva som kan gjennomføres innenfor lovverket.

– Regjeringen foreslår allerede fredag en lovendring som skal gi oss mulighet til å styre utlendingsfeltet bedre, og sikre raskere saksbehandling. Med dagens lov går det for sakte.

Kallmyr sier at i en tid med svært høye ankomster av asylsøkere til Europa og Norge, er det behov for nye tiltak som sikrer at asylsystemet fungerer godt.

– Økningen i antall asylsøkere vil koste Norge 9,5 milliarder kroner ekstra i 2016, og kostnadene kan øke enda mer. Utgiftene vil først og fremst gå til drift av asylmottak, mer politi, bosetting i kommunene, økt saksbehandling i UDI og håndteringen av enslige mindreårige asylsøkere.

Han roser samtidig kommunene og de frivillige for innsatsen.

– Mange kommuner har vist stor vilje og evne til å bidra i denne ekstraordinære situasjonen. Det setter vi stor pris på. Godt samarbeid mellom staten og kommunene er avgjørende for å løse utfordringene i mottakssystemet på en god måte.

Innvandring og integrering

Flyktninger og migranter i Europa