Hopp til innhold

Bodø kommune anker dommen i Hurtigrutesaken

Bodø havn ble dømt til å betale over tre millioner kroner tilbake til Hurtigruten. Årsaken er ulovlig prising av hurtigruteanløpene. Nå anker Bodø kommune dommen.

Hurtigruta Vesterålen

Hurtigruten mener Bodø havn har opptrådt ulovlig når de tar betalt for 48 timer kaileie hvert døgn – til tross for at skipene bare ligger til kai fire timer i døgnet.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

Hurtigruten mener Bodø havn har opptrådt ulovlig når de tar betalt for 48 timer kaileie hvert døgn – til tross for at skipene bare ligger til kai fire timer i døgnet. I tillegg har Bodø havn pålagt Hurtigruten å betale et gebyr til ISPS, noe Hurtigruten hevder kun skal belegges skip i utenriksfart.

Søksmålet er det første i en rekke av flere søksmål Hurtigruten har rettet mot norske havner. I tillegg til Bodø havn har Hurtigruten sendt forliksklager til havnene i Molde, Brønnøy, Rørvik, Vadsø, Florø og Båtsfjord.

Full enighet om anke

6. mai falt dommen i Salten tingrett. Retten slo fast at Bodø havn har utøvd myndighetsmisbruk og kjente gebyrileggelsen av dobbelt kaivederlag og ISPS som ugyldig.

Nå har et enstemmig formannskap vedtatt å anke den delen av dommen som omhandler fastsettelse av kaivederlag, som er prisen for bruken av en offentlig kai.

– Urimelig

– Tingrettens dom, som i prinsippet sier at Hurtigruten ikke skal betale sin andel av kostnadene ved å bruke kaiene i Bodø Havn, er slik vi ser det så urimelig at dommen må ankes, sier styreleder Adelheid Kristiansen i Bodø havn i en pressemelding.

Anken begrunnes med at tingretten har foretatt feil rettsanvendelse og feil bevisvurdering.

– Har hatt store kostnader

Ifølge havnedirektør Ingvar M. Mathisen har Bodø Havn i likeht med andre norske havner hatt – og har – store kostnader til utbygging, drift og vedlikehold av sine kaier.

– Det påløper både store kapitalkostnader og løpende drifts- og vedlikeholdskostnader. Kostnadene øker også med økende størrelse på fartøyene og dermed høyere krav til kaiinfrastrukturen.

Hurtigrutens fartøyer har også blitt langt større med årene, og har dermed og bidratt til økte kostnader for havnene, sier Mathisen.

– Underskudd

Bodø Havn skal være selvfinansierende, og derfor mener Bodø havn at de ulike kostnadene tilknyttet kaiinfrastrukturen selvsagt dekkes hovedsakelig av de ulike fartøyene som bruker kaiene.

– Tall fra Bodø Havns regnskap viser at det er underskudd på denne delen av havnedriften, men dette har tingretten valgt å se helt bort fra når de mener Bodø Havn har hatt en urimelig prissetting, sier Mathisen.

Hurtigruten anker også

Til Avisa Nordland sier kommunikasjonssjef i Hurtigruten, Stein Lillebo at det kommer en motanke.

– Etter dommen i tingretten så hadde man et lite håp om at vi nå skulle sette oss ned ved forhandlingsbordet for å bli enige. Men dette viser bare at verken Bodø havn eller havneforeningen har en intensjon om dette, sier han til avisen.