Vil nekte kommunene å benytte seg av slike tilbud

Norske kommuner bruker stadig mer penger på å leie inn vikarer.

I fjor gikk 1,1 milliarder kroner til å få turnusene til å gå opp ved å hente inn vikarer til helse- og omsorgssektoren.

Det er en økning på 100 millioner fra i fjor, viser tall fra Norsk Sykepleierforbund, som har sammenfattet tall basert på kommunenes egne tall.

I fjor brukte Bodø kommune 21 millioner kroner på innkjøp av vikarer i helse- og omsorgssektoren.

Det gjør Bodø til en av de ti kommunene i Norge som bruker mest penger på innleie av vikarer fra private bemanningsbyråer.

– Bodø er på kommunetoppen i Norge. 7 av 10 ansatte jobber deltid, og samtidig leier vi inn en stor andel vikarer, sier varaordfører Synne Bjørbæk fra Rødt.

– Byråene står i veien

Den skyhøye bruken harmonerer dårlig med målsettingen om flere i heltidsarbeid, mener Rødt – som sammen med Fagforbundet vil ha de andre partiene med på en reform for å få ned tallet.

Blant annet vil Rødt og Fagforbundet forby bruken av private bemanningsfirmaer. Kommunen skal i stedet ha en egen vikarpool med egne ansatte.

– Vi kan bruke de pengene vi bruker på å leie inn fra vikarbyråer, til å opprette faste hele stillinger i kommunen i stedet, sier Joachim Bjørndal i Fagforbundet.

Synne Bjørbæk mener bemanningsselskapene står i veien for dem som er på jakt etter fast jobb i kommunen.

– De som er fast ansatt i deltidsstillinger får ikke fylt på med ekstravakter, slik at de etter en stund vil ha krav faste stillinger. Dette henger sammen: Har vi høy innleie på den ene siden, blir det mindre penger igjen til å gjøre om stillinger til faste hele stillinger, sier hun.

– Vi mener vi trenger flere tydelig grep som tar tak i årsaken til den store deltidsandelen, og det er rett og slett den høye vikarbruken, er Bjørbæks konklusjon.

– Forslaget vitner om liten innsikt

Men daglig leder Kent Inge Eldevik-Olsen i Vacant Helse mener det å forby bemanningsbyråer innen helsesektoren ikke er en fornuftig løsning på de problemene helsesektoren nå opplever.

For å få bukt med sykepleiemangelen må det settes inn tiltak for å øke antall studieplasser, samtidig som det må gjøres mer attraktivt å stå i yrket lenger, bedre vilkår både lønnsmessig og i form av fleksible turnusordninger, mener han.

– Løsningen er ikke å fjerne en hel bransje som bidrar med sysselsetting og rekruttering av leger og sykepleiere og spesialsykepleiere over hele landet.

– Forslaget vitner om liten innsikt i hverdagen til avdelingssykepleiere landet rundt som daglig strever med å få bemanningen til å gå opp.

Han mener et forbud vil bli enormt dyrt for kommunene.

– Da vil de måtte ty til overtidsbetaling for å oppfylle sine forpliktelser ovenfor befolkningen. Bare i Oslo kommune dekker Vacant Helse opp 6–8000 timer per måned med akutt behov, fastvakter og lignende. Dette ville ellers i stor grad blitt bemannet med overtidsbetalte egne ansatte. I mange tilfeller vil mange kommuner ha problemer med å ta imot utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten, noe som resulterer i kjøp av plasser i andre kommuner eller dagbøter.

– Ferieavviklingen vil også bli enda større utfordring enn den allerede er, enten må kapasiteten drastisk reduseres under sommeren, eller så må de fast ansatte ta ferie utenom fellesferien.

Advarer mot konsekvensene

Prognoser fra SSB viser at Norge i 2035 kommer til å mangle 28.000 sykepleiere. Med det bakteppet, mener Eldevik-Olsen det vil være uforsvarlig og lite konstruktivt å forby bemanningsbyråer. Han advarer mot konsekvensene.

– Vi vil få hundrevis av ubesatte sykepleier-, jordmor- og fastlegestillinger, spesielt i Utkant-Norge, med stenging av avdelinger og dårligere legedekning, flere transportfødsler og dårligere hjemmesykepleietilbud som en konsekvens.

Han forstår ikke argumentet om at bemanningsbyråer et fordyrende mellomledd.

– Ved gode innkjøpsrutiner og innkjøpsavdelinger som lager gode avtaler, gir bemanningsbyråene kommunene forutsigbarhet og valgmuligheter. Det gir kommuner og sykehus mulighet til å benytte bemanningsbyrå når de har økt behov, de trenger derfor ikke å ansette personell som blir overflødig etter en kort periode, eller benytte overtid dersom behovet for personell øker midlertidig.

– I tillegg er utgiftene forutsigbare da alle sosiale utgifter og sykefraværskostnader betales av bemanningsbyrået.