Thomas ble rusfri - nå får han ikke bolig

– Akkurat per i dag så er det ingenting som venter meg. Jeg har ikke noen bolig, selv om jeg ble lovet kommunal bolig før jeg reiste hit. Så det blir ei stor omstilling for meg å komme hjem, sier Thomas fra Bodø.

Den tidligere rusbrukeren i slutten av 30-årene har vært på institusjon i ett år og på den måten greid å slutte med narkotika.

Om få dager skrives han ut, men er usikker på framtiden ettersom Bodø kommune ikke har noen bolig å tilby han. Frykten er at han vil havne tilbake på kjøret.

– Jeg kommer hjem og skal bo på et rom på et pensjonat. Kanskje blir jeg deprimert fordi jeg ikke får til noe ordentlig liv. I verste fall kan jeg havne på klinikk igjen til høsten, sier han.

• – Grusomt at folk må vente i månedesvis
• - Ungene er redde rusmisbrukerne
• – Blir ikke rusfri av hjemmebesøk

Fotointeresse hjalp han ut av rusen

Ved elvebredden i Meråker knipser Thomas svalene som flyr forbi. Det er disse som er hans favorittmotiv, ettersom de er så vanskelig å fange på kameraet.

Fotointeressen som ble vekket under oppholdet hans i Trøndelag, har hjulpet han ut av rusen.

– Det er akkurat som å gå inn i en transe, du skal fange det beste bildet hele tida. Jeg glemmer meg selv og problemene i jakten på det perfekte bildet, sier han.

I nesten ett år har Thomas vært pasient ved Fossen rusbehandling i Trøndelag.

Her tar han si daglige dose med legemiddelet subutex, og er rusfri etter mange år med tunge narkotiske stoffer. Men om noen dager er det slutt på behandlingen og Thomas sendes hjem igjen. Det bekymrer han.

– Tidligere rusbrukere sliter på boligmarkedet.

Hos LARiNord i Bodø, hvor de jobber med legemiddelassistert rehabilitering, deler de bekymringa til Thomas.

De har ansvaret for 140 tidligere narkomane i byen som går på subutex eller metadon. Landsstatistikken viser at rundt hver femte av dem er bostedsløse.

– Mange av dem føler seg stigmatisert. De får ikke leie og de får ikke kjøpt bolig fordi de ikke får lån i banken. Da blir det vanskelig å få til rehabilitering og det er fare for at de igjen havner på kjøret, sier fungerende leder for LARiNord, Anette Rypeng.

Mangel på kommunale boliger

I fylkeshovedstaden Bodø er det stor mangel på kommunale boliger. Tidligere rusmisbrukere prioriteres ikke:

– Vi trenger flere egna kommunale boliger. Her må det mer penger til, mer politisk handlingsvilje, slår Rypeng fast.

Det kommunen tilbyr dem som kommer ut av institusjon er et rom på hospits eller en hybel i J 49, som er et verna botilbud for rusmisbrukere.

Den fremste helsepolitikeren kan ikke love noen snarlig endring:

– Det er mange som skal prioriteres, også rusmisbrukere. Vi skulle ønske at vi hadde hatt boliger som står klare til alle, men det har vi ikke og det beklager vi veldig. Men til høsten skal det bygges noen boliger som noen kan få leie for etterpå å kjøpe dem, sier leder i levekårskomiteen i Bodø, Else-Marie Torp.

Kommunen betaler 1000 kroner dagen for å ha Thomas på hospits

Synne Bjørnbekk representerer partiet Rødt i Bodø bystyre. Hun synes det er trist å høre at Thomas om noen få dager kommer hjem til et rom på hospits.

– Jeg synes det er uverdig og dessverre er ikke Thomas alene, sier Bjørnbekk.

Hun mener det satses alt for lite på bygging av omsorgsboliger og tror det hadde vært mer lønnsomt for kommunen med et bedre tilbud.

– Det koster 1000 kroner for dagen for kommunen å ha leie et rom på hospitset, så at det er mer lønnsomt for kommunen, - den kjøper jeg ikke.

Drømmer om et eget sted

I Meråker har Thomas fått tilbake livsgnisten etter en tung fase. Høydepunktet var da han vant fotokonkurransen i lokalavisa.

Men veien hit har kostet samfunnet mye penger. 65 000 kroner i måneden koster oppholdet på Fossen rusbehandling.

– Det er dyrt å ha oss her på klinikk. Og da får jeg det ikke til å stemme med at man ikke skal få noe i ettertid. faren er jo at vi igjen kan havne på kjøret, også på klinikk igjen. Og det koster jo samfunnet ufattelig mye, sier Thomas.

Over helga er han tilbake i Bodø. Han er optimist på egne vegne og vil så gjerne leve et vanlig liv. Men uten bolig kan det bli vanskelig.

– La oss si at man har lyst å ta med ei dame hjem. Da gir jo ikke en hybel på et pensjonat noe godt inntrykk på ei voksen dame. Jeg har lyst på en plass jeg kan utvikle et vanlig liv fra. En egen bolig er et godt utgangspunkt, sier Thomas og legger til med et smil:

– Hvis det finnes fugler i Bodø, da.