I 2021 havnet villrein for første gang på rødlista.
Der står den i godt selskap sammen med ærfugl, villaks, snøugla, fjellreven og over 2000 andre arter.
Betyr dette at det er kroken på døra for villreinen?
Ikke nødvendigvis.
Ber om hjelp til å berge reinen
Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) sier den norske bestanden av villrein er den eneste i Europa, og at Norge derfor har et særskilt ansvar for å ta vare på arten.
Villreinen har sett en negativ utvikling over tid, og flere tiltak har allerede blitt iverksatt i forsøk på å bedre artens tilstand.
Men Bjørnstad sier tiltakene har vært for fragmenterte, og at regjeringen nå ber om hjelp.
– Vi ber om innspill fra enkeltmennesker, organisasjoner og kommuner. Alle som har en interesse i det å ta vare på villreinen. Kom med innspill og forslag til tiltak.
Det har allerede kommet flere forslag til tiltak. Blant annet har det blitt foreslått å fjerne moskusen fra Dovrefjell.
Bjørnstad sier det er en felles forståelse for at det er viktig å berge reinen, og har troa på at den negative utviklingen kan stoppes.
– Jeg er veldig optimistisk.
Artene som kommer tilbake
Sammen med villreinen plasserte Artsdatabanken 332 nye arter på rødlista i 2021, men det var ikke bare dårlig nytt.
309 arter ble fjernet fra rødlista, og selv blant de som fortsatt er på lista er det flere som har hatt en fremgang.
– Det er håp for artene på rødlista, sier Snorre Henriksen, seniorrådgiver i Artsdatabanken.
Han forteller at det har blitt gjort mye i et forsøk på å snu utviklingen til det bedre.
– Vi ser i dag en økt interesse for artsmangfold, og mange ønsker å bidra. Hvis mange nok bidrar, vil det ha en positiv effekt og vi kan snu utviklingen for enda flere arter.
Her får du et lite utdrag av artene det går bedre med:
Oteren finnes stort sett langs hele landet, men bestanden har ikke alltid vært så stor som den er nå.
I starten av det forrige århundre var det statlige skuttpremieordninger og et høyt jaktpress på oter.
På starten av 80-tallet ble den totalfredet, og siden da har bestanden tatt seg kraftig opp igjen.
– Som helhet skal oterbestanden holde seg livskraftig hvis myndigheten ikke endrer på fredningsstatusen, sier Jiska van Djik, seniorforsker ved NINA Norsk institutt for naturforskning.
Oteren ble fjernet fra rødlista i 2021.
Fjellreven er utbredt langs den arktiske tundraen, men blant annet mangel på mat og påtrengende rødrev har gjort den til et sjeldent syn i Norge.
På 2000-tallet var det under 60 individer i Norge og Sverige til sammen.
– Bestanden var så liten at vi antok at den kom til å bli utryddet uten tiltak, sier Nina Elisabeth Eide, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Miljødirektoratet, NINA og Statens naturoppsyn startet et samarbeid for å berge fjellreven.
Med støttefôring, utsetting av valper fra avlsprogrammet og uttak av rødrev har antallet fjellrev tatt seg kraftig opp.
– Den siste beregningen anslår at det er 288 voksne individer i Norge, sier Eide.
I 2021 ble fjellreven nedjustert fra kritisk truet til sterkt truet, og Eide har troa på en levedyktig bestand i nær fremtid.
– Vi anslår at vi har en robust og levedyktig bestand i løpet av 10 til 15 år.
Piggknopprørfly er en type sommerfugl som lever langs kysten fra Sørlandet til midtre deler av Oslofjorden.
Drenering og gjenfylling av våtmark truer arten, som har vært vurdert til sterkt truet på rødlista.
Over flere år har det blitt funnet flere og flere funn av sommerfuglen, og det kan se ut til at det rett og slett blir flere av den.
– Det er veldig vanskelig å vite helt sikkert hvorfor den er blitt vanligere, sier Leif Aarvik, sommerfuglekspert ved Naturhistorisk museum.
Han forteller at det er ett mønster som går igjen hos mange av artene med som lever sør i landet.
– Det er naturlig å knytte dette til at det har blitt varmere.
I 2021 ble piggknopprørfly nedjustert til nær truet.
Lirypa følger naturlige sykluser med flere år mellom hver bestandstopp.
Selv om det er vanlig at rypebestanden varierer havnet den på rødlista i 2015.
– I rødlistesammenheng prøver vi å se bak de naturlige svingningene, og fokuserer på om bestanden går opp eller ned til tross for dette, sier Bård Gunnar Stokke, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.
Stokke forteller at det er mange faktorer som kan påvirke lirypebestanden:
- Jakt
- Klimaendringer
- Smågnagere og rovdyr
- Lite snødekke om våren som gjør de hvite rypene mer synlige for rovdyr
I 2021 ble lirypa igjen vurdert som levedyktig, og ble tatt ut av rødlista.
I norske farvann er snabelueren utbredt i Norskehavet, Barentshavet og rundt Svalbard.
I 2010 hadde bestanden blitt halvert i løpet av de siste tre generasjonene, noe som førte til at fisken ble plassert på rødlista.
Blant annet på grunn av lavere fiskekvote begynte bestanden å øke, og ved rødlistevurderingen i 2015 ble arten fjernet fra lista.
– Det ble også dokumentert flere avkom, sier forsker Rupert Wienerroither ved Havforskningsinstituttet.
Men vil snabelueren holde seg levedyktig?
– Snabelueren vandrer ut til internasjonale farvann i Norskehavet i store fiskbare konsentrasjoner og det medfører en viss risiko for overfiske om det ikke blir internasjonal enighet om en totalkvote, sier Wienerroither.
– Men alle beslutningstakere er klar over problemet og derfor er jeg optimistisk.
Flammekjuke er en soppart som lever i eldre og fuktig granskog rundt Oslofjorden og på Østlandet. Den lever av å bryte ned døde granstokker.
Inntil nylig har flammekjuke vært svært sjelden å finne i Norge og soppen har stått på rødlista som sterkt truet.
Men de siste årene har soppen spredt seg, og i 2021 ble flammekjuke nedjustert til nær truet.
– Det er en art som langsomt har etablert seg i større og større grad. Dette er resultat av en helt naturlig prosess der arter langsomt endrer sin utbredelse, sier Tom H. Hofton, vedsopp-ekspert ved Biofokus.
Forskere mener dette i hovedsak er resultat av en langsom, naturlig innvandring, men at også klimaendringer og mer dødved kan ha bidratt til økningen.
– Flammekjuka er en sørøstlig art som i lang tid har vært i spredning mot nordvest gjennom Sverige, en «innvandringsfront» som nå også har nådd Sørøst-Norge for fullt, sier Hofton.
Plegaderus saucius er en stumpbille som lever i gangene til barkbiller under barken på døde furutrær.
– De er helt avhengige av barkbillene for å overleve, sier Stefan Olberg, billeekspert ved Biofokus.
På grunn av blant annet skogbruk og utbygging har billen blitt vurdert som sterkt truet på rødlista.
Generelt sett er trenden dårlig for billene som havner på lista, men den lille stumpbilla går det faktisk litt bedre med.
Olberg sier tørkesommeren i 2018 kan ha bidratt til å gi arten et lite oppsving, som til slutt har resultert i en nedjustering på rødlista i 2021.
– Billen har nesten helt sikkert blitt vanligere de siste 10 årene.
Olberg forteller at effekten av tørkesommeren ikke er permanent, og at bestandene allerede kan være på vei ned igjen.
– Billen kan bare bruke barkbillegangene det samme året og året etter et barkbilleangrep, så må de finne et nytt furutre med et ferskt angrep av barkbiller.
– Går faktisk an å reversere
I 2018 lagde Norsk institutt for naturforskning (NINA) en metode for å kunne foreslå tiltak som bevarer de rødlista artene.
Denne fikk navnet Rød til Grønn-metoden.
– Målet var å flytte artene ett hakk ned på rødlista, sier forsker Magni Olsen Kyrkjeeide.
– Det er mye dystre nyheter om at det går nedover, men det går faktisk an å reversere for mange hvis man setter i gang de riktige tiltakene, sier Kyrkjeeide.
Tiltakene kan variere fra art til art.
– Det kan være å sette opp et gjerde slik at arten ikke blir spist opp av beitedyr, eller det kan være at man setter ut arten på steder den har forsvunnet. Eller å hindre nedbygging av natur slik at man har leveområder tilgjengelig for artene.
Mener vi har et ansvar
Rød til Grønn metoden ble laget på forespørsel fra Miljødirektoratet.
– Generelt jobber vi for at vi skal ha levedyktige bestander av alle arter enten det er trua arter som fjellrev i fjellet, insekter eller sopp i skogen, sier seniorrådgiver Tomas Holmern ved seksjon før truede arter og naturtyper i Miljødirektoratet.
Holmern sier det er menneskets bruk av areal som er det største årsaken til at natur er truet, i tillegg til at klimaendringene er en økende trussel.
– Vi har et klart ansvar for å forhindre at arter dør ut og gjenoppbygge bestandene til trua arter som trenger hjelp.
