Hopp til innhold

Ber om din hjelp til å finne fremmede arter

Artsdatabanken oppfordrer folk til hjelpe dem med å samle informasjon om hvor utbredt fremmede arter er i norsk natur. Mange av artene sprer seg raskt og kan være en trussel.

Mink
Foto: Kjartan Trana / NRK

Rynkerosa

Rynkerose vokser raskt og fortrenger hjemlige arter raskt.

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Bisam

Bisam er en ganske stor gnager som kan bli opptil en halv meter lang og veie opptil 2 kilo som voksen. Den er ulovlig satt ut i Norge.

Foto: ROBIN LOZNAK / AP
– I Norge vet vi for lite om en del arter, så vi er interessert i at folk skal registrere så mange arter som mulig, men vi har spesielt hovedfokus på ni arter, sier Beate Horg som er seniorrådgiver i Artsdatabanken.

Det de mener med fremmede arter er arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører naturlig hjemme, de aller fleste av disse artene er «harmløse», men enkelte av dem kan ha store negative konsekvenser for naturen i Norge. Blant annet kan de fortrenge andre arter.

Blant de ni de spesielt vil ha mer informasjon om er kanadagås, hagelupin, parkslirekne, platanlønn, rynkerose, brunskogsnegl, bisam, mink og vinbergsnegl.

Oppfordrer til dugnad

– Mange eksperter har blitt overrasket mange ganger, et eksempel er at en art kan ligge i ro i femti år i, så begynner den å spre seg enormt, sier Horg.

Kanadagås

Kanadagåsa kan overføre parasitter og genetisk materiale til andre gjess og fugler.

Foto: ROB FOUNTAIN / AP

Andre vekstforhold kan være en av faktorene til at en art opptrer svært annerledes. Artsdatabanken har registrert 44 000 arter her til lands, blant alle disse er 2320 fremmede arter, likevel mener ekspertene at de vet for lite om hvor utbredt disse er og hvor fort de sprer seg.

– Hvis vi får til en bra dugnad, så vil det styrke kunnskapsgrunnlaget vårt enormt, vi har for få eksperter, så hvis vi kan få hjelp av vanlige folk vil det hjelpe oss langt på vei, sier Horg.

– Fremmede arter kan koste samfunnet nærmere fire milliarder i året

Hagelupiner

Fra 80-tallet eksploderte spredningen av hagelupin, dette er en av artene Artsdatabanken vil ha mer informasjon om.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK