Det er Vista Analyse og NINA som på oppdrag fra Miljødirektoratet har utarbeidet en rapport som ser nærmere på hva et utvalg fremmede arter koster samfunnet her til lands.
– Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold på verdensbasis, sier seniorrådgiver Tomas Holmern i artsseksjonen i Miljødirektoratet til NRK.
Han begrunner det med at fremmede arter blant annet reduserer det biologiske mangfoldet ved at de utkonkurrerer et vidt spekter av flora og fauna.
– I Norge finnes over 2300 fremmede arter. Flere av disse forårsaker store økologiske effekter, viser Artsdatabankens økologiske risikovurdering fra 2012.
Milliardbeløp
For å gjennomføre studien, har forskerne brukt ulike samfunnsøkonomiske metoder for å vurdere hvilken effekt fremmede arter har på økosystemene.
I tillegg har Vista Analyse sendt ut en spørreundersøkelse til ulike sektormyndigheter for å få informasjon om kostnader av ulike tiltak mot fremmede arter.
Rapporten har ikke beregnet totale samfunnsøkonomiske kostnader av fremmede arter i Norge, men i rapporten har man vurdert om tilgjengelig kunnskap fra andre land kan si noe om situasjonen i Norge, utdyper direktoratet på sine nettsider.
Ved å overføre kostnadsberegninger gjort i andre land til Norge, anslår Vista Analyse at det kan dreie seg om i størrelsesorden 1,4 – 3,9 milliarder kroner per år. Og det er ifølge rapporten et forsiktig anslag.
– Viktig
– Hvorfor er en slik studie viktig?
– Når myndighetene skal regulere og sette inn kostnadseffektive tiltak, er det nyttig å ha metoder for å beregne kostnadene for samfunnet. I tillegg er det viktig å få mer kunnskap om de samfunnsøkonomiske kostnadene til fremmede arter i Norge som del av det generelle beslutningsgrunnlaget, sier Holmern.
– Betydelige tall
Generalsekretær Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).
Foto: SABIMAGeneralsekretær Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) mener det er betydelige tall som kommer fram i rapporten.
– Fire milliarder er mer enn hele budsjettet som Klima- og miljødepartementet bruker for å bevare og restaurere norsk natur, sier Steel til NRK.
Han peker på brunskogsnegl som et klassisk eksempel på en fremmed art som gjør stor skade i naturen.
– Et annet eksempel er lakseparasitten Gyrodactylus salaris som gjør stor skade på laksebestander og dermed går ut over laksefisket og lokalt næringsliv, fortsetter han.
– Må bli strengere
Steel frykter problemet med fremmede arter bare vil øke i tiden som kommer, og peker på at spredning av fremmede arter først og fremst skjer gjennom menneskelig aktivitet. Enten tilsiktet, gjennom utplanting av hageplanter, eller utilsiktet, ved at artene blir med inn i landet som «blindpassasjerer».
Steel mener en rekke plantearter derfor bør forbys i Norge for å imøtegå problemet.
– I tillegg bør det bli strengere kontroll rundt import av plantemateriale og lignende, fastslår han.
Tomas Holmern hos Miljødirektoratet er enig i at trenden er bekymringsfull.
– Fremmede arter vil bare øke som trussel mot stedegent biologisk mangfold. De vil dessuten dra fordel av klimaendringene, dersom ikke tiltak settes i verk, avslutter han.
