Ber avisene se bort fra «betalingsmuren» i krisesituasjoner

Fylkesmannen i Nordland har evaluert krisehåndteringen av ekstremværet «Ylva». I rapporten skriver de blant annet at det er en svakhet at ikke alle avisene har åpne løsninger for formidling av viktige nyheter.

Låven på Herset

«Ylva» herjet i hele Nord-Norge. Her fra Herset på Helgeland.

Foto: Hans Petter Sørensen

Lokalaviser bør unngå betalingsmur på saker under alvorlige hendelser som ekstremvær. Det mener fylkesmannen i Nordland, som har evaluert krisehåndteringen i forbindelse med ekstremværet «Ylva».

Underdirektør Karsten Steinvik hos Fylkesmannen sier media stort sett er flinke til å dekke informasjonsbehovet ute blant folk, men at det er et forbedringspotensial.

– Det store bilde er at mediene er flinke, men det er noen unntak. Vi ønsker at så mange som mulig av mediene unngår betalingsmur når det er krisesituasjoner, sier han.

Det var torsdag 23. og fredag 24. november i fjor at ekstremværet «Ylva» feide over Nord-Norge og forårsaket skader for minst 150 millioner kroner ifølge tall fra Finans Norge.

saltenposten

Det er dette Fylkesmannen i Nordland reagerer på i rapporten om krisehåndteringen.

Foto: Skjermdump

– Har ikke opplevd klager fra leserne

Steinvik sier at det er viktig at informasjon når ut til folk raskt og effektivt, og da kan betalingsmur utgjøre et problem. Spesielt har fylkesmannen fått klager på Saltenposten, som i praksis har alle saker bak betalingsmur.

– Når det gjelder Saltenposten har vi fått reaksjoner på at det ikke var tilgjengelig informasjon som var viktig og nyttig for folk som skulle hjem fra jobb, sier han.

saltenposten

Ansvarlig redaktør i Saltenposten Frank Øvrewall sier de ikke har fått negative reaksjoner fra leserne.

Foto: Saltenposten

– I utgangspunktet legges alt stoffet vårt bak betalingsmur, svarer ansvarlig redaktør Frank Øvrewall i Saltenposten.

Til tross for at de stort sett legger ut alt stoffet sitt bak betalingsmur har ikke Øvrewall opplevd å få klager fra folk, men sier han gjerne tar en dialog med fylkesmannen for å vite mer om hva de kan gjøre bedre.

– Vi tar gjerne en diskusjon med fylkesmannen om det, hvor man har en gjennomgang og kanskje lager noen rutiner for ekstreme hendelser, sier redaktøren.

Han sier at det ikke er sånn at alle saker bør være åpent tilgjengelige og sier at hovedårsaken til at de kan ha journalister ute for å rapportere om uværet er blant annet at de tar seg betalt for artiklene de publiserer.

Fylkesmannen har forståelse for avisenes behov, men sier at dette er et prinsipp når det gjelder krisesituasjoner hvor liv, helse og materielle verdier er i fare.

– Det meste er åpent

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø sier hun opplever at lokalavisene stort sett gjør gode vurderinger:

– Mitt inntrykk fra den kontakten som vi har med norske redaktører er at de er sitt ansvar bevisst og legger ut de viktigste sakene åpent og ikke bak ei betalingsløsning, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø.