Bekymret for hekkesesongen: – Bestandene stuper langs kysten

En vinter preget av høy dødelighet kan få dramatiske konsekvenser for en allerede hardt presset sjøfuglbestand, sier forsker.

Lundefugler ved Skomvær i Røst

Lunde er den mest tallrike arten av sjøfugl vi har her til lands. Likevel er den rødlistet som «sårbar». Den største kolonien finner vi på Røst i Lofoten, og her har bestanden gått ned fra halvannen million par til 289.000 par siden 1979.

Foto: Tycho Anker-Nilssen

Tycho Anker-Nilssen
Foto: Privat

Forsker Tycho Anker-Nilssen ved NINA skal i mai ut til Røst i Lofoten for å taksere hekkebestandene av lunde. I år er han ekstra spent, for signalene i vinter har ikke akkurat gitt grunn til optimisme.

– Det vi har sett i vinter er at det har vært en del dødelighet blant lunder. Vi har samlet inn en del fugler fra Lista i Rogaland som vi skal prøve å ta rede på hvor hører hjemme, og har også funnet fugl flere andre steder langs kysten lenger nord, sier Anker-Nilssen til NRK.

Dette, i kombinasjon med observasjoner av lunder nært land mye tidligere enn normalt, kan være veldig dårlig nytt for en allerede hardt prøvet bestand. For arten trives best ute i åpent hav, og utnytter matfatet i hele Nord-Atlanteren. Det er når mattilbudet er dårlig, at de søker til land for å se om det finnes mat der, sier Nilsen.

Vi har sett at det har vært mange lunder nært kysten tidlig i vinter, noe som kan tyde på dårligere matforhold. Det er i et siste forsøk på å berge seg at de trekker nærmere land.

Tycho Anker-Nilssen / NINA

Kan få dramatiske konsekvenser

Lunden er en fugl som i utgangspunkt har høy overlevelse. I en frisk lundebestand har et individ mer enn 90 prosent sjans for å overleve fra et år til et annet. Fuglen blir i tillegg gammel, noe som betyr at det tar mange år før en bestand uten nyrekruttering halveres.

Lunde på Runde i juli 2015

Lunden hekker fra Vestlandet og nordover, og øya Runde på Sunnmøre er en viktig hekkeplass for lunden i sør.

Foto: Ingar Støyle Bringsvor

– Men hvis man får en vinter der matmangel eller andre forhold skaper problemer for lunden ute i det åpne havet, så kan det selvfølgelig få dramatiske konsekvenser hvis for eksempel dødeligheten skulle dobles. Da kan man risikere at 20–30 prosent av bestanden forsvinner bare i løpet av en vinter.

Har det vært dårlig overlevelse betyr det gjerne også at flere fugler enn normalt er i dårlig kondisjon.

– Har man dårlig kondisjon og er en sjøfugl som lever lenge, sånn som lunde, så lønner det seg ikke å bruke mye ressurser på å hekke. Vi kan dermed risikere at det blir for få fugler som går til hekking.

Krykkjefjell på Vedøya i Røst

Krykkjefjell på Vedøya i Røst. Krykkjen er en annen art det står dårlig til med.

Foto: Tycho Anker-Nilssen/NINA

Flest i Lofoten

Ifølge Nilsen er den fargerike krabaten illustrerende for situasjonen for sjøfugl langs kysten generelt. Ifølge Miljødirektoratet står nå nesten 40 prosent av sjøfuglartene oppført som truet på Norsk rødliste for arter. Det bekymrer forskerne.

– Nå er det dessverre heller regelen enn unntaket at en art er på tilbakegang. Bare i løpet av det siste tiåret har vi mistet bortimot en tredjedel av alle sjøfugl som hekker langs det norske fastlandet.

Bildet er sammensatt, tilføyer Nilsen. Endringer i produksjonsforholdene i havet, kanskje som følge av et endret klima, kan være én årsak. Hvordan vi høster makrell og sild kan også være med på å påvirke næringstilbudet til sjøfugl.

Endringene skjer med en hastighet som det er prekært å få forklart. Men dette er et stort puslespill som krever mye tid og ressurser.

Tycho Anker Nilsen / NINA