Preben i 9J og Andrea i 10L går på Norges største ungdomsskole: – Litt skeptisk

– Det har vært en kaotisk dag. Men det er vel ganske naturlig, med så mange elever, sier elev Andrea Nøst Mathisen.

Hun går nå i klasse 10L, mens Preben Elias Forsmo har havnet i 9J.

– Vi er 12 parallellklasser på niende trinn. Det er ganske mange, oppsummerer den ferske niendeklassingen.

Ungdomsskolen som åpnet i går har 802 elever, og det har vært utfordringer helt til det siste.

Å legge ned skoler i Rana for å samle alt til én svær utdanningsinstitusjon har skapt mye debatt. Utdanningsforbundet var i høringsrunden klar på at en bedre løsning hadde vært tre sentrumsnære ungdomsskoler, forteller Rainer Hultgren. Han er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Rana ungdomsskole.

Etter lang politisk dragkamp har skolen til slutt blitt en realitet.

Bekymringene for om elevene vil bli sett, om læringsutbytte vil bli mindre og om flere enn før vil falle mellom stoler – de står seg.

– Vi har skole som vår profesjon og kan faget. Det er ikke sikkert det blir et problem, men bekymringa er der. Forskning sier det ikke er bra med ei så stor ungdomsskole, sier Hultgren.

Mange faktorer spiller inn

Men derom strides de lærde.

Siw Skrøvset jobber ved UiT Norges arktiske universitet. Hun er leder for ProTed, senter for fremragende lærerutdanning.

Hun sier spørsmålet er enkelt å stille, men mye vanskeligere å gi et entydig svar på.

– Det er mange faktorer som spiller inn på hva som gir god læring, innleder hun.

– Man kan drive store skoler veldig bra og små skoler veldig dårlig. Selvfølgelig kan det være utfordrende for store skoler å se den enkelte elev. Men det går ikke an å si at fordi skolen er stor så får man det ikke til.

Mindre skoler inn i den store

Så hva er suksessfaktorene for å lykkes som stor skole?

På en stor skole vil det være viktig at de som arbeider der klarer å lage mindre enheter inne i skolen, ifølge Skrøvset.

Baseskole-begrepet kom rundt år 2000. Det handlet om at elevene i en større skole skulle tilhøre en eller annen form for mindre base.

– Som små skoler inne i den store. Det kunne være 50–70 elever som da utgjorde én slik enhet, sier Skrøvset.

Man så for seg en liten landsbyskole inne i den store skolen, som hadde sin egen del av bygget som også lærerne tilhørte.

– Det var en tenkning i det som handlet om at avstanden for elevene fram til lærerne ikke skulle bli så stor. Samtidig som det ble lettere for elevene å bli kjent med hverandre.

Vanskelig å sette konkret tall

Denne måten å tenke på mener Skrøvset er viktig den dag i dag.

Det handler om å begrense antall elever hver lærer må forholde seg til.

– At lærerne skal ha sjans til kjenne elevene og huske navnene deres. Ideelt klarer man å gjøre det slik at elevene opplever at de ikke er én av 800, men én av en mindre gruppe som er i deres del av skolen.

– Sier forskninga noe om den ideelle klassestørrelse?

– Nei. Man vet at om klassene blir for små så har ikke elevene nok «forskjellighet» å spille på. Man får ikke nok rom til å være en av flere. Man blir nesten for mye sett.

– I dag er et vanlig tall 27–30 elever som en lærer håndterer. Har man elever som krever ekstra oppfølging, håndterer man færre enn hvis en har med en mer homogen gruppe å gjøre. Derfor er det vanskelig å sette et konkret tall.

Trenden: Færre og større skoler

For ti år siden var det nesten 300 flere grunnskoler enn i dag. 482 skoler er lagt ned siden skoleåret 2008. I samme tidsrom er det opprettet 198 nye skoler.

I samme tiårsperiode har skolene blitt større. Nå har en grunnskole i snitt 222 elever – en økning på 26. Det ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

I snitt legges det ned 54 skoler i året. I småkommunene er det 20 prosent færre skoler enn for 10 år siden. Les alle tallene her.

Seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning i Bodø har tidligere påpekt noen av utfordringene som nedleggelse av skoler gir.

– Skolenedleggelser betyr lengre skolevei og flere barn som må busses hver dag. Barn som før fikk daglig mosjon med et par kilometers gåtur til og fra skolen, tilbringer nå mer passiv tid under transport, fortalte han Utdanningsnytt for noen år siden.

– Nærhet til skolen og kort skolevei er viktig for både elever og foreldre. Kort skolevei gjør at flere elever fullfører skolegangen.

I samme sak sier professor Hans Bonesrønning ved NTNU at det å holde på flinke lærere er viktig for skolekvaliteten. Og at her har store skoler med sentral beliggenhet noen større forutsetninger enn de mindre.

Utdanningsdirektoratet skriver i en artikkel at det er både fordeler og ulemper ved å sentralisere skoletilbudet.

De viser til en studie der man ikke finner langsiktige effekter hos elever som er påvirket av skolenedleggelser – hverken på sjansen for å fullføre videregående opplæring eller på høyest fullførte utdanning.

Tror elevene vil trives

Den nye skolen Rana består av to avdelinger: Avdeling Mo og avdeling Moheia.

Det er tre minutter gange mellom de to byggene. Elever på 8. trinn skal ikke ha undervisning på Moheia.

Ordfører Geir Waage sier til NRK at de har gjort mange grep for at elevene skal trives.

– Vi har etablert en egen elevtjeneste med egne ansatte som skal jobbe spesielt med opplæring, spesialundervisning og godt skolemiljø.

– Vi har også jobbet spesielt med inspeksjon og tilsyn, og har klare planer på det. 12 voksne skal være ute i inspeksjoner i friminuttene. Jeg mener vi har lagt til rette for at alle skal trives ved ungdomsskolen, sier Waage.

Elevene Preben Elias Forsmo og Andrea Nøst Mathisen er spente, men også litt skeptisk til sin nye skolehverdag.

– Jeg håper elevene klarer å finne sin plass og bli sett. Vi er mange elever, men det er mange lærere her også. Det er jo bra, sier Forsmo.