Adrian (22) fikk hets da han sa han var smittet – men for hundre år siden var det verre

Hvis du er smittet av koronaviruset er det din plikt å informere om det. Smittevernloven lyder slik:

«[...] har vedkommende plikt til å opplyse hvem han eller hun selv kan ha overført smitten til. Opplysningene skal gis til den undersøkende legen eller til kommunelegen.»

8. april fikk Adrian Fender Trulsen (22) fra Vestvågøy positivt svar på prøven. Han var smittet av koronaviruset.

Både han og syv stykker i vennegjengen var smittet. Det var Lofotposten som først omtalte saken.

Hets som svar

Når du er smittet, skal du forsøke å spore smitten ved å liste opp alle man har vært med de siste to ukene.

Det viste seg å bli veldig omfattende. Så Adrian kom på en mer effektiv idé for å finne ut hvem han hadde vært med:

– Jeg la det ut på Snapchat, sier han.

Flere i vennegjengen gjorde det samme: delte informasjonen i sosiale medier og oppfordret de som hadde vært i kontakt med dem og kjente på symptomer til å kontakte lege.

Det resulterte i mange meldinger om god bedring – men også en del hets.

– Ei venninne fikk melding om at noen håpte hun dør av det, forteller Adrian.

Selv mottok han flere meldinger av negativ karakter.

Vennegjengen ble blant annet beskyldt for å ha store fester etter restriksjonene om kun fem mennesker om gangen, noe Adrian avviser.

Han forsikrer om at de har til enhver tid forholdt seg til de gjeldende reglene.

Kommuneoverlege i Vestvågøy, Øystein Tollåli, sier til Lofotposten at alle som har fått påvist koronaviruset har samarbeidet godt med legene, og overholdt de pålegg har fått.

Frykten kommer til syne på sosiale medier

– Koronasituasjonen skaper frykt og sterke følelser, og det vises i sosiale medier.

Det sier Audun Fladmoe, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Terskelen for å si det man tenker er senket sammenlignet med tidligere. Da man måtte gå bort og konfrontere ansikt til ansikt, eller skrive et brev, sier han.

Men å motta negative reaksjoner som følge av at man informerer om at man er smittet, er ikke et nytt fenomen.

Faktisk var det så stigmatiserende å være smittet av tuberkulose på 1900-tallet at ingen snakket høyt om det.

Tuberkulose? Hysj-hysj!

Koronapandemien sammenlignes ofte med spanskesyken som spredte seg raskt og førte til 18 millioner døde i Europa på to år fra 1918–1920.

Men hvis vi leser dødsannonser fra den tiden, kan det virke som det nesten var en lettelse å bli smittet av spanskesyken. Det ble nemlig oppgitt som dødsårsak – og det var ikke alltid vanlig å spesifisere sykdommen man døde av.

Tuberkulose snakket nemlig ingen høyt om å være smittet av.

Det forteller historiker May-Brith Ohman Nielsen ved Universitetet i Agder. Hun er professor i medisinhistorie og epidemihistorie fra 1750-1920, og har lest disse dødsannonsene.

– Det var så mye stigmatisering knyttet til tuberkulose. Det var ideer om at visse typer folk fikk sykdommen, og mange ville ikke assosieres med dem.

Tuberkulose var veldig vanlig på 1900-tallet. Hver femte døde person døde av det, men folk snakket ikke høyt om at de var syke.

Det var mye informasjon om smittetiltak også på den tiden. Folk var klar over sykdommens omfang, men «ingen hadde det selv».

– Mange ble sendt på isolasjon kanskje for resten av livet. Det gikk hardt utover hele familien hvis det ble kjent at far eller mor var syke, sier hun.

– Viktig med åpenhet

– Smittsomme sykdommer har alltid satt menneskelige relasjoner på spissen. Og det har til alle tider vært viktig med åpenhet i slike situasjoner, fortsetter professoren.

Sammenlignet med tuberkulosetiden, snakker folk i dag altså veldig åpent om at de er smittet av koronaviruset.

– Men det er krevende å etablere en god dialog rundt dette med smitte. Mange er redde, og det er ikke alle som klarer å motta en slik beskjed fra noen i nærheten, sier hun.

– Hvis sosiale medier hadde eksistert på tidlig 1900-tallet, tror du folk ville informert om at de var smittet og dermed forhindre videre smitte?

– Nei, det tror jeg ikke.