100 år skiller bildene – men mye er likt

– Vi hadde tidligere hørt om dens herjinger sydpaa og haabet i det længste at gaa fri for den, -saa langt utenfor folkeskikken, som vi var. Men en dag fik jeg telegram om at komme om bord i D/S Andenæs, da der var fuldt op av syke om bord.

Smitten kom bokstavelig talt seilende med passasjerbåten «D/S Andenæs». I en håndskreven bok på 180 sider skriver kommunelegen på Andenes i Nordland, Christian Fredrik Rossow, blant annet om hvordan den nye lungesykdommen rammet det lille lokalsamfunnet.

Over hele verden hadde den sneket seg inn. Sykdommen, som urettmessig ble hetende spanskesyken, var forferdelig smittsom. Da pandemien døde ut etter to år, hadde den tatt langte flere liv enn de 18 millionene som ble drept i første verdenskrig.

Da kona fylte 70 år skrev Christian Fredrik Rossow om deres liv sammen og om sin legegjerning. Han hadde blant annet jobbet som kommunelege på Andøya i 12 år.

I dag er boken hos oldebarnet hans, Morten Sandbu, som selv er lege. I disse dager har han tatt fram oldefarens beskrivelser om da spanskesyken kom nordover.

– Oldefaren min ble tilkalt til båten fordi det var syke om bord. Tre firedeler av mannskapet lå syke og passasjerer var syke. Det var hans møte med spanskesyken, sier Sandbu til NRK. Han har tidligere skrevet om dette i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

Minst 100 millioner døde

Akkurat som med dagens koronasmitte, spredte spanskesyken seg raskt fra land til land. Det startet på slutten av første verdenskrig. En ukjent influensasykdom tok livet av soldatene og vandret videre ut i resten av befolkningen.

Ikke siden svartedauden hadde en så stor andel av befolkningen blitt syke og dødd. Da byllepesten rammet verden, kan så mye som hele 60 prosent av befolkningen dødd, skriver forskning.no. Tallene er usikre, men rundt 50 millioner mennesker kan ha dødd.

Hvor mange som egentlig mistet livet av spanskesyken har ingen full oversikt over.

Seniorforsker ved arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, Svenn-Erik Mamelund, har skrevet doktoravhandling om viruset som startet sin herjing på slutten av første verdenskrig. Han sier minst 50 millioner, eller 2,5 prosent av innbyggerne i verden, må ha dødd.

– Men vi vet ikke så mye om Afrika, vi vet ikke om Kina og vi vet ikke så mye om Russland. Det er altså store deler av verden vi ikke har så mye tall på. Så vi pleier å si at det kan være minst 100 millioner som døde, eller rundt 5 prosent av verdens innbyggere.

Nektet avisene å skrive

I starten, da sykdommen begynte å spre seg, fikk ikke avisene lov til å skrive om den. Artiklene ble stoppet av krigssensuren. Men Spania var ikke i krig, landet var nøytralt, minner Mamelund om.

– Spania holdt tilbake informasjon i starten, akkurat slik som Kina har blitt kritisert for. Spanjolene var redd for at informasjonen ville skremme bort sommerturistene, sier han.

Men så fikk spanskekongen sykdommen. Både han, statsministeren, store deler av regjeringen og minst 30 prosent av befolkningen hadde fått influensaen. Det ble en verdensomspennende nyhet, og slik fikk sykdommen navnet spanskesyken.

Til og med spanjolene bruker det. I Spania kalles den både 1918-epidemien og spanskesyken, «La gripa espagnola».

Smitten kom i flere omganger. Første bølge var våren og sommeren 1918, da var ikke dødeligheten så høy. Men da krigen var over, tok soldatene sykdommen med seg hjem. Store menneskemengder kom sammen for å feire freden, og smitten ble sendt videre.

Smitte fra USA eller Kina?

Bortsett fra at sykdommen ikke hadde sitt utspring fra Spania, vet man ikke med sikkerhet hvor den kom fra. I likhet med dagens pandemi, er det mulig at også denne kom fra Kina, sier Mamelund.

– Det kan ha vært kinesere som grov skyttergraver i Europa under krigen som kan ha brakt det med seg, sier han.

Det er også mulig at viruset kom fra USA. Det kan ha startet blant soldater der, og så kan de ha tatt det med seg da de ble sendt til Europa mot slutten av krigen.

Den tredje teorien er at det oppstod blant soldatene i Europa, forteller Mamelund.

Spredte seg med reisende

Spanskesyken begynte å spre seg før krigen var over, senere kom den igjen i flere omganger. Første bølge var våren og sommeren 1918, da var ikke dødeligheten så høy. Men da krigen var over tok soldatene sykdommen med seg hjem.

Smitten kom til Oslo først. Så reiste den videre med passasjerer på jernbanen til Trondheim og til Bergen. Deretter i båter langs kysten nordover og med hurtigruta.

– Så etter to uker hadde du også smittespredning i Nord-Norge, da særlig på hurtigruteanløpene, sier Mamelund.

I dag ser vi også at smitten begynte i sentrale strøk av landet før den spredte seg videre.

Flest unge som døde

Mens det i dag er de eldste som er mest utsatt for å bli alvorlig syke, var det unge voksne som døde av spanskesyken.

– Det var de særlig de som var rundt 30 år som var mest utsatt, både for å bli syke og for å dø.

Mamelund forklarer at det trolig fantes det som kalles restimmunitet hos de gamle, at de hadde hatt sykdommer tidligere i livet som gjorde at de klarte å bekjempe viruset som angrep immunforsvaret.

Hadde ikke medisiner, fikk konjakk

– Man hadde ikke antibiotika eller andre medisiner, sånn sett står vi likt som for hundre år siden, sier seniorforskeren.

På Andøya måtte kommunelege Christian Fredrik Rossow gå i mange sykebesøk. I boken sin skriver han om plagene og symptomene blant pasientene.

– Det ligner det vi hører om i koronaepidemien, med luftveissymptomer og pusteproblemer, sier Morten Sandbu.

Som lege er han opptatt av de behovene oldefaren avdekket. Rossow så blant annet at mange ble syke fordi de bodde så tett på hverandre.

– Han beskriver hvor utsatt folk var. Folk lå i rorbuer og trange hjem. Hele familier ble syke, forteller oldebarnet.

Selv om vi har antibiotika i dag, har vi ikke effektive medisiner mot sykdommen ennå, og vi har ikke vaksine. Den gangen foreskrev faktisk staten konjakk til de syke, skriver faktisk.no.

Til tross for krig og alkoholforbud over hele landet, skulle hver husstand i Norge få utlevert en halvflaske konjakk.

Fikk bygget sykestue

I dag har vi bedre sykehus og vi har respiratorer. Da som nå, tyr vi også til andre virkemidler, som isolering, karantene og å stenge ned deler av landet. Som for 100 år siden, forbys mennesker å være mange sammen.

Under spanskesyken ble kinosaler stengt og barna ble holdt hjemme fra skolen. Folk fikk råd om å sørge for å ikke bli hostet på, og ble bedt om å holde avstand.

På Andøya så Christian Fredrik Rossow at man trengte et sted der de syke kunne ligge skjermet for å hindre smitte.

– Han satte i gang med basarer og innsamlinger. I løpet av to-tre år fikk de bygget opp en sykestue som ble åpnet i 1923, forteller Morten Sandbu.

• Les også: Hedmans siste sommer

I disse dager lever vi med den første bølgen av koronaviruset. Vi vet ikke om det blir flere, men Svenn-Erik Mamelund er overbevist om at vi må regne med at dette er noe som kommer til å vare lenge.

– Det er vanskelig å si eksakt hvordan dette kommer til å gå framover. Med de tiltakene vi gjør nå, forsinker vi bølgen. Jeg tror dette kommer til å vare måneder, kanskje et halvår og kanskje langt ut i neste år, sier han.