– Vi har funnet opp en kunstig bukspyttkjertel, sier Maylen Fredheim Jensen.
Hun sitter i sofaen hjemme i Bodø sammen med samboer Daniel Bjørnbakk. På bordet foran dem ligger en smarttelefon, en insulinpumpe og en liten boks. Sammen har de tre tingene forandra livet til Fredheim Jensen.
Hun har diabetes type 1, som betyr at bukspyttkjertelen ikke produserer insulin. Det innebærer at cellene i kroppen ikke får tilført energi, noe som er livsviktig. Fredheim Jensen må derfor tilføre kroppen sin insulin via en pumpe festet til kroppen med en slange. For å sikre at kroppen har får rett mengde insulin til rett tid, har hun måttet følge med på sitt eget blodsukkernivå konstant.
For 31-åringen har hverdagen vært tøff.
– Våknet jeg med lavt blodsukker kunne jeg få hodepine, kvalme og oppkast. Startet dagen med høyt blodsukker kunne alt være et slit. Du kan tenke deg å være fyllesjuk, ganger ti.
Å følge med på blodsukkeret ble for 31-åringen en heltidsjobb uten pauser.
Den lille boksen til venstre fanger opp signaler fra en sensor som måler blodsukkerverdier og sender dem videre til appen på mobilen. Appen tolker signalene og algoritmer beregner hvor mye insulin kroppen trenger og gir beskjed tilbake til insulinpumpa om hva den skal gjøre.
Foto: kari skeie / nrkSamboer Daniel Bjørnbakk er systemutvikler i databransjen og mente det måtte finnes bedre måter å leve med diagnosen.
– Med teknologien som finnes i dag, burde det være mulig å lage bedre hjelpemidler. Det ble en liten besettelse å få det til, sier Bjørnbakk.
– At ikke tilbudet er bedre og at ingen har tatt ordentlig tak i dette, er rart når vi veit at markedet er ganske stort, sier samboeren til Maylen Fredheim Jensen, Daniel Bjørnbakk.
Foto: kari skeie / nrkEtter over to år med utallige timer på internett, fant Bjørnbakk løsningen. Han har «hacket» insulinpumpa og laga en app. Den fungerer ved at appen mottar signaler fra pumpa og regner ut hvor mye insulin Fredheim Jensen trenger. Så gir den beskjed tilbake pumpa, som fører insulinet inn i kroppen hennes. Hvert femte minutt.
– Dette er framtida
Leder i Diabetesforbundet, Nina Skille, kjenner til to andre i Norge som har gjort noe liknede. Skille understreker at hun ikke anbefaler andre å gjøre dette, men mener at industrien må ta initiativene på alvor.
– Det er dette som er framtida. I og med at de har fått dette til, får vi håpe at industrien tar kontakt.
Leder i Diabetesforbundet, Nina Skille, synes det er rart at industrien ikke sjøl har kommet opp med slike løsninger.
Foto: Kari Skeie / nrkIfølge Skille forskes det i USA på liknende løsninger, men de kan tidligst være på markedet om fem år.
Les også: Silje (6) har heimelaga bukspyttkjertel
Nytt liv
Maylen Fredheim Jensen mener løsninga samboeren har funnet er sikker og at de har tatt høyde for feil.
– Så langt har alt fungert, men skulle for eksempel sensoren, pumpa eller appen ikke ha kontakt med hverandre, vil pumpa etter kort tid gå tilbake til grunninnstillingene som vi har lagt inn.
– Hvordan er hverdagen nå sammenlignet med før?
– Det kan ikke sammenliknes. Det er nesten artig å ha diabetes. Jeg føler meg mye bedre.
