«Dr. Kråkebolle» ut mot Mattilsynet: – De tør ikke tenke selv

Byråkrati og stive priser gjør det vanskelig å gjøre butikk av kråkeboller i Norge. – De såkalte ekspertene i Mattilsynet kan ikke biologien, raser forsker.

Henriette Ebbesen(t.v) og Lena Fagerwing i The Kråkebollebar

LANGREIST: Kråkeboller fra Spania serveres i havgapet på Helgelandskysten. «Dr. Kråkebolle» reagerer og mener Mattilsynet mangler kunnskap.

Foto: Thea Christin Olsen / NRK

NRK har fortalt om kråkebollebaren til Lena Fagerwing og Henriette Ebbesen.

De serverer kråkeboller ytterst i havgapet, men må hente råvaren i Spania. Grunnen er dyre tester som kreves av Mattilsynet.

Byråkrati og stive priser gjør dermed at delikatessen blir langt fra kortreist.

– Økonomisk lønnsomhet er ikke mulig å få til, forteller Fagerwing.

«Dr. Kråkebolle» er uenig

Nå engasjerer Sten Ivar Siikavuopio, kjent som «Dr. Kråkebolle», seg i saken.

Sten Ivar Siikavuopio

DR. KRÅKEBOLLE: Sten Ivar Siikavuopio har forsket på kråkeboller siden 1994.

Foto: Audun Iversen

Han er seniorforsker i Nofima og sterkt uenig i Mattilsynets vurderinger.

Han sier at sannsynligheten for å få giftstoffer, eller algetoksiner, fra kråkeboller er lik null.

– I min karriere har jeg har enda ikke sett en artikkel som dokumenterer at du kan få algetoksiner i deg.

Han beskylder rett og slett Mattilsynet for å mangle kunnskap.

– De såkalte ekspertene i Mattilsynet kan ikke biologien. De tør ikke å tenke selv, og da forholder de seg til et EU-regelverk som gjelder for skjell.

De lærde strides

Lene Borgan, seniorinspektør i Mattilsynet, sier at de er nødt til å følge EUs regelverk.

Hun sier at kråkebollene spiser organismer som har spist alger.

– Kråkeboller spiser ikke alger, men de spiser tang og tare. Der kan det være mye krepsdyr som kan ha algetoksiner i seg.

Kråkebolle med rogn

Innmaten i kråkebollen består av fem gonader, som i realiteten er eggstokker hos hunnene og testikler hos hannene.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

«Dr. Kråkebolle» er helt uenig. Han sier at i motsetning til blåskjell filtrerer ikke kråkeboller alger fra omgivelsene.

– De lever ikke av det. Dette er havets ku. De gresser av tang og tare. Da er sannsynligheten for å få i seg algetoksiner lik null.

Borgan innrømmer at risikoen ved å spise kråkeboller er liten, men understreker at EUs regelverk er absolutt.

– Jeg tror risikoen er relativt liten. Men når du produserer mat så er kravet at det skal være trygt.

– Hvis det kommer forskning som viser at det er mindre sannsynlig å finne algegifter så kan det godt hende at regelverket endres. Da er det EU som må gjøre endringen.

Kråkeboller på vei inn i tareskog

VAKRE: Kråkeboller på vei inn i en tareskog. Norsk institutt for vannforskning har anslått at det finnes 80 milliarder kråkeboller langs norskekysten.

Foto: Hartvig C Christie

Dyr testing

Testene som kreves gjøres som regel av en lab i Oslo.

Borgan i Mattilsynet forklarer at jo større mengder man høster, jo lavere vil kostnadene av å analysere dem bli per kilo.

– Det blir høye analysekostnader når du høster i små mengder.

Borgan forteller at mange har prøvd å selge kråkeboller i små mengder uten hell.

– Det er flere som har prøvd. Det finnes en virksomhet man kan kjøpe kråkeboller fra i Norge, men jeg tror de sliter. Jeg tror de har problemer med å få stor nok mengde til å forsvare kostnadene.

Å spise kråkeboller man finner selv er imidlertid greit.

– Hvis du er villig til å ta risikoen så er det ikke noe problem. Og hvis du ikke spiser altfor mye så er risikoen veldig liten, sier Borgan.

Henriette Ebbesen(t.v) og Lena Fagerwing i The Kråkebollebar

GRÜNDERE: Marinbiolog Lena Fagerwing og restauratør Henriette Ebbesen åpnet en pop-up kråkebollebar på Nes i Vega i juli.

Foto: Thea Christin Olsen / NRK