Hopp til innhold

– Snø i påsken kan snart høre historien til

Er det gode utsikter for snø der du skal være i påsken? Da bør du nyte det mens du kan.

Snø i påsken

Sannsynligheten for påskesnø. Grønt = 0–20 prosent, mørkeblå = 81–100 prosent sannsynlighet. Bildet til venstre er snittet for perioden 1971–2000. De to neste viser framskrivingene for periodene 2031–2060 (midten) og 2071–2100 (høyre) med fortsatt høye utslipp av klimagasser (IPCCs RCP 8.5-scenario). Kilde: Miljødirektoratet / NVE.

Foto: NVE

Hans Olav Hygen

Klimaforsker Hans Olav Hygen.

Foto: Bård Gudim

Jeg liker vinteren, og det å nyte lange skiturer i skog og mark mens jeg betrakter utsikten av snøtunge grantrær. I påsken er det ekstra fint, for da har dagene blitt lysere, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

I fremtida kan dette bildet tegne seg annerledes. Ifølge Hygen har vinteren i snitt blitt én dag kortere hvert år de siste 40 årene. Avhengig av hvilke utslippscenarier man legger til grunn for tiden fremover, kan snø i påsken etter hvert bli ganske sjelden vare. I alle fall i lavlandet. Noen steder tegner sesongen å bli hele fem måneder kortere.

– Hvis vi ikke kutter klimagassutslippene og ser mot slutten av dette århundret, må vi forvente at snø og skisport er noe som delvis hører historieboka til og delvis hører fjellheimen til, sier Hygen, som personlig synes mindre snø vil være trist.

– Jeg liker ikke det jeg forteller. Dette er ikke noe hyggelig for oss som er glad i snø med tilhørende aktiviteter.

– Betyr mye

Hege Hisdal, seksjonssjef HM

Hege Hisdal hos NVE.

Foto: Stig Storheil / NVE

Også hydrolog Hege Hisdal hos NVE er glad i snø, spesielt i påsken.

– For mange nordmenn betyr vinteren mye. Det er en viktig del av vår kultur.

Hun pleier selv å være mye ute i Østmarka øst for Oslo. Men her har det de siste årene vært dårlig skiføre. Det stemmer overens med trenden i resten av landet.

– Hvis vi ser på snøsesongens lengde generelt i Norge, så har det blitt mindre snø opp til tusen meter over havet. Samtidig har det blitt mer snø i høyereliggende strøk. Det henger sammen med at både nedbør og temperatur har økt det siste århundret.

Varmere og våtere

Fjelltur

For mange nordmenn betyr vinteren mye. I løpet av en generasjon eller to kan det mer eller mindre snøfrie vintre være ganske vanlig for de som bor i de største byene og i lavlandet langs kysten.

Foto: Johansen, Erik / SCANPIX

Siden 1900 har temperaturen økt med omtrent en grad, mens nedbøren har økt med rundt 20 prosent. Det betyr mer snø hvor det fortsatt er minusgrader, og mer regn der gradestokken viser pluss.

Snøsesongen vil uansett kunne bli kortere, bemerker Hygen.

– I fjellet vil vi kunne få en situasjon med ekstreme snømengder og tilhørende økt skredfare, men hvor sesongen likevel blir en-to måneder kortere på slutten. Påsken vil altså stort sett bli grønn i år der påska kommer sent.

Den gode nyheten er samtidig at i år der påska kommer tidlig, vil det fortsatt være skiforhold i fjellet ganske langt inn i dette århundret.

Viktig oppgave

Begge forskerne påpeker at hvordan fremtida blir, kommer an på hvorvidt vi greier å kutte klimagassutslippene globalt eller ikke.

– Snø om vinteren er en liten del av dette. Dette handler også om matsikkerheten i verden. Vi har en viktig oppgave foran oss, hvis vi vil redusere menneskets påvirkningen på klimaet, sier Hygen.

Færre skidager

EKSEMPEL: Fra 1890 til 2015 har det blitt omtrent 45 færre dager med skiføre på Bjørnholt i Nordmarka.

Foto: Meteorologisk institutt