– Røde Kors ble min nøkkel til det norske samfunnet

23-åringen fra Damaskus kom til Norge i fjor høst. Krigen tvang henne og familien til å flykte fra hjemlandet Syria.

– Vi fikk beskjed om å forlate hjemmet vårt. To timer senere var vi på vei til Irak. Der ble vi i to år før vi flyktet videre til Tyrkia, forteller Esraa Mustafa.

Hun har nå fått opphold i Norge i tre år og bor i Bodø med to eldre søsken, mens resten av familien er igjen i Tyrkia.

Det første Esraa bestemte seg for da hun kom til Norge var å lære seg språket.

– Jeg så norske filmer og hørte på sanger. Blant annet hørte jeg på «Sommerfuggel i vinterland», men det er først nå at jeg forstår budskapet, som handler om å være ny i nord. Det rørte hjertet mitt da jeg skjønte teksten.

Låner en bodøværing

Selv har hun fått seg en ny venninne og hatt god hjelp av et tilbud fra Røde Kors, som heter «Lån en Bodøværing». Det går ut på at nordmenn og flyktninger treffes og gjør noe hyggelig sammen.

– Vi drikker kaffe og snakker om helt vanlige ting. Og så lærer vi om hverandres kulturer, sier Marit Johnsen Kindsbækken.

Og Marit innrømmer at hun er litt misunnelig på Esraa.

– Hun har en evne til å ta til seg kunnskap som er inspirerende, og et språkøre som jeg gjerne skulle hatt.

Forteller sin historie

Begge mener det er bra at litt av pengene i årets TV-aksjon går til folk med flyktningbakgrunn i Norge.

– De som kommer trenger hjelp og omsorg, særlig små barn. Da jeg kom hit hadde jeg mareritt om natta i mange måneder. Men de som er igjen i land med krig har det selvfølgelig vanskeligst, sier Esraa Mustafa.

Søndag skal hun til Oslo for å fortelle sin historie på NRK1.

– Røde Kors har betydd utrolig mye for meg. Jeg får snakke norsk og møte nordmenn. Røde Kors er nøkkelen til å forstå- og integreres i samfunnet, sier 23-åringen.

Esraa er ikke enig i det hun fikk høre om at nordmenn ikke er åpne og imøtekommende.

– Folk er veldig snille og uansett hvor jeg går får jeg smil tilbake. Så nå smiler jeg som nordmenn hele tiden, ler hun.

– Gjorde du ikke det før?

– Hvis du smiler til fremmede i Syria og Irak åpner det opp for veldig nære og personlige spørsmål. Her i Norge ses det ikke på som en invitasjon til å prate. Det er bare hyggelig, og så går man videre.