– Legene bør selv avgjøre om de vil omskjære guttebarn

Leger i Nord-Norge, som nekter å omskjære guttebarn, får støtte både fra Etikkrådet i Legeforeningen og Barneombudet.

Svein Aarseth

Leder i rådet for etikk i legeforeningen, Svein Aarseth, mener legene bør selv avgjøre om de vil omskjære guttebarn.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Fra 1. januar skulle alle helseforetakene ha tilbudt rituell omskjæring av guttebarn, men ingen urologer i nord vil utføre inngrepet.

Leder i rådet for etikk i legeforeningen, Svein Aarseth, mener legene bør selv avgjøre om de vil omskjære guttebarn.

– Helsepersonell må kunne følge sin samvittighet i saker som dette. Særlig når det gjelder inngrep som ikke har noen medisinsk indikasjon.

Kan reservere seg

Den nye loven åpner for at leger kan reservere seg mot å utføre inngrepet, men bare hvis ikke det dermed fører til at helseforetaket blir stående uten denne tjenesten. Men Helse Nord kvier seg likevel for å pålegge urologene å gjøre det.

– Det er ganske uheldig å bruke makt på et sånt samvittighetsspørsmål, sier fagdirektør i Helse Nord, Geir Tollåli.

Han får støtte fra lederen i legenes eget etikkråd.

– Det legene reagerer på er at legene skal tvinges til å gjøre unødvendige inngrep. Etikkrådet mener det er feil at det offentlige skal gå så sterkt inn i inngrep som ikke har noen medisinsk indikasjon, sier han.

2000 i året

Abdi Asis

Abdi Asis i Bodø håper legene i nord snur.

Foto: Kåre Riiber Ramskjell / NRK

I Norge blir rundt 2000 gutter omskåret hvert år. Både jødedommen og islam krever det, men det er i all hovedsak muslimer i Norge som får utført omskjæringer.

Bodøværingen Abdi Asis, som opprinnelig kommer fra Somalia, håper legene i Helse Nord vil endre holdning til omskjæring.

– Det er viktig at det gjøres i trygge former på et sykehus, så barna ikke sendes ut av landet eller blir omskåret av folk som ikke er kompetente. Det kan få katastrofale følger, sier han.

– Ikke en offentlig oppgave

Svein Årseth forstår argumentet

– Jeg ser at det er viktig for en del mennesker ut fra religiøse hensyn, men det er ikke det vi diskuterer. Dette handler om hvilken rolle det offentlige helsevesenet skal ha. Jeg kan ikke se at dette er en offentlig oppgave.

Leder i Det Mosaiske Trossamfund Ervin Kohn mener at omskjæringsnekten i nord bør få konsekvenser.

– Ordrenekt er faktisk en avskjedigelsesgrunn i henhold til arbeidsmiljøloven, sier han til NRL.

– Ikke oppsigelsesgrunn

Medisinsk utstyr til omskjæring

Den jødiske minoriteten bare har rundt fem omskjæringer i året. Noen av disse skjer på utenlandske sykehus.

Aarseth er uenig og mener det er feil å tvinge legene til å gjøre et inngrep de ikke vil.

Anne Lindboe

Barneombud Anne Lindboe støtter de nordnorske legenes omskjæringsnekt.

Foto: Henriette Mordt / NRK

– Jeg er dypt uenig med forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund som sier at ordrenekt er oppsigelsesgrunn.

Også Barneombud Anne Lindboe støtter de nordnorske legenes omskjæringsnekt.

– Det har jeg stor respekt for. Etiske regler for leger sier at de skal helbrede, lindre og trøste. Jeg har stor forståelse for at de ikke vil påføre noen skader ved rituelle inngrep på barn som ikke kan samtykke, sier hun til NRK.

Flere nyheter fra NRK Nordland

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
Tryms bilder vekker oppsikt
Politihunden Cox på sin andre test- Nå skal det avgjøres om han kan bli politihund.