– Hele fjorden kokte av delfiner

Tone Marit Sørensen måtte ha hjelp av kystvakta for å ta de spektakulære bildene av delfinene utenfor Sortland i Vesterålen.

I går kokte det i Sortlandssundet i Vesterålen. Fjorden var full av delfiner og det var det mange som fikk med seg.

– Vi ble nedringt av lesere som ville fortelle at hele fjorden var full av springere,

Tone M. Sørensen

Tone M. Sørensen fikk hjelp av kystvakta.

Foto: Privat

forteller journalist Tone Marit Sørensen i Bladet Vesterålen.

Hun satte seg i bilen og kjørte ut til fjorden og fikk se at innringerne hadde rett.

– Det var helt fantastisk. Det må ha vært minst 40 springere som danset, lekte og hoppet rundt, sier lokaljournalisten.

«Få meg ut i båt»

Men siden springerne ikke sto i ro, ble det vanskelig å få gode bilder. Derfor måtte Sørensen komme seg ut i båt.

– Jeg gikk ned til kystvaktbåten og sa: «Få meg ut i båt, vær så snill». Og det viste seg at de var noen ordentlig gentlemen. De ordna meg et båtlag fra KV Andenes og tok meg ut. De skal ha all mulig ros for det, sier journalisten.

Vel ute på fjorden kom Sørensen nært på springerne.

– Vi lå utpå der en times tid på ettermiddagen. Springerne svømte under båten og kikket på oss, samtidig som flere av dem hoppet flere meter opp i været. Karene fra kystvakten hadde aldri sett maken. De fortalte at de ofte fikk springere tett på båten, men de hadde aldri sett en sånn aktivitet, forteller journalisten.

– Hvorfor hopper de?

Nils Øien ved Havforskningsinstituttet kan fortelle at det var kvitskjevinger som fylte sundet utenfor Sortland.

Kvitskjeving er den ene av de to vanligste delfinartene som langs kysten går under betegnelsen springer. Den andre er kvitnos og de to er nært beslektet.

Kjørte vannskuter med delfiner

– De var overalt, sier Eirik Pedersen som fikk nærkontakt med delfinene på havet utenfor Bodø.

– Hvorfor hopper de?

– Noen hevder at de kommer fortere fram på den måten (vann er et mye tettere medium enn luft), men for egen del tror jeg dette må være temmelig energikrevende. Det er også noen teorier om at dette kan være en måte å kvitte seg med døde hudceller på, det gjelder nok først og fremst de store hvalene. Videre kan det være at de hopper for å skremme fisk og byttedyr. Og så har vi den enkle forklaringen, som jeg har en viss tro på ofte er grunnen: rett og slett lek og sosialisering. Hos noen arter fremføres akrobatikk antakelig i forbindelse med paringslek, sier Øien.

– Hvor høyt kan de hoppe?

– Lengden på en kvitskjeving er 2-2,5 meter, og på noen av disse bildene tror jeg nok de er oppe i 4-5 meter. I akvarier kan de trene dem til å hoppe høyere enn dette også. Jeg har hørt opptil 30 fot, sier forskeren.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.