– Flere norske råvarer kan erstatte importert soya

Forskere mener vi må bli mer uavhengige av importerte fôrråvarer. Nå presenterer de flere utradisjonelle alternativer til for eksempel soya fra Brasil.

Tang og tare

Tang og tare er blant de utradisjonelle kildene som skal kunne bli omgjort til proteinkilde.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

I dag er det totale dyrkbare arealet i Norge ikke stort nok til at vi klarer å dekke fôrbehovet til husdyrene våre. Norsk Landbrukssamvirke opplyser at importerte fôrråvarer dekker 65 prosent av Norges totale kraftôrbehov.

I hovedsak er det proteinfôr i form av soya som importeres, men nå ser forskere på hvordan Norge kan utnytte ressursene for å sikre norskprodusert mat uten soya fra Brasil.

Margareht Øverland, NMBU

Margareth Øverland mener metodene for å produsere proteinråvarer er aktuelt for hele verden.

Foto: Gisle Bjørneby / NMBU

– Prosjektet «Foods of Norway» mikser både jordbruk, havbruk og skogbruk for å finne måter å produsere protein fra gjærceller, tremasser fra skogen, alger, og tang og tare, forteller administrerende direktør i Norsk Landbrukssamvirke, Ola Hedstein.

Landbrukssamvirke er blant samarbeidspartnerne i prosjektet. Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) leder forskningsarbeidet i «Foods of Norway». Hun forteller at målet er å ta i bruk ny kunnskap og teknologi for å blant annet produsere protein på nye måter.

– Konseptet er å lage fôrråvarer med utgangspunkt i biomasse, fra kilder som i dag ikke blir brukt til hverken fôr eller mat.

1. Tang som proteinkilde til fisk og husdyr

Norge har verdens nest lengste kyst etter Canada. Den første utradisjonelle kilden Øverland presenterer utnytter nettopp vår lange kystlinje ved å bruke tang og tare som proteinkilde i dyrefôr.

– Tang og tare kan blant annet brukes til mat, kosttilskudd, kjemikalier og fôr. Satses det på kommersiell dyrking, vil det kunne danne grunnlag for en stor produksjon.

NMBU har en lang tradisjon for å bruke tang og tare i fôr til sau, gris, melkeku. Men de kaster ikke bare tanget i matkassa til dyrene, den må behandles først.

– Tang og tare har en lav næringsverdi ved at den inneholder mye vann, har høyt askeinnhold og lavt innhold av fordøyelig protein. Vi oppgraderer derfor næringsverdien ved hjelp av ny teknologi gjennom en bioraffineri-prosess, forteller Øverland.

– Vi kan utnytte taren på mange måter blant annet ved å hente ut de bioaktive stoffene. Forskningen viser at disse stoffene kan gi gunstige helseeffekter når de tilsettes i fôret.

Sauer på Røst

Forskerne ved NMBU mener kysten vår har potensialet til å levere tang og tare til verdiskapning. Det ser det ut til at sauene på Røst i Nordland også vet.

Foto: Ingrid Bay-Larsen

2. Bakteriemel som proteinfôrstoff

I over 20 år har NMBU forsket på hvordan bakteriemel kan utnyttes som protein i dyrefôr. Ved hjelp av bakterier som vokser på naturgass får de produsert bakteriemelet.

– Dette skjer i en bioreaktor, hvor du først høster biomassen og så tørker den. Bakteriemelet ligner veldig på fiskemel, og har en proteininnhold på 70 prosent og fettinnhold på 10 prosent, forteller Øverland.

Bakteriemelet skal ifølge forskeren ha en gunstig aminosyre for fiskens opptak av næringsstoffene.

– Er ikke denne prosessen svært kostbar?

– Når vi begynte å jobbe med dette var naturgassprisene høye, men i dag er naturgassprisene lave og fiskemelsprisene er høye. Derfor kan vi i dag produsere bakteriemel til en konkurransedyktig pris, opplyser Øverland.

3. Husdyrfôr fra grantre, halm og bagasse fra sukkerrør

En annen fordel Norge har å by på er skogarealet. For prosjektet «Foods of Norway» har derfor skogen spilt en viktig rolle for å få utviklet norskprodusert fôrråvarer.

– Enkelt fortalt må tømmerstokken kuttes til flis, og så må en separere tre-biomassen og bruke ulike kjemiske prosesser på samme måte som vi behandler tang og tare, forteller Øverland.

Gjæren de tilslutt sitter igjen med skal ha svært høy proteinverdi, som dyrene lett kan utnytte.

–Vi har fått gode resultater fra bruk av gjær fra trær i fôr til laks, forteller professoren.

Øverland poengterer også at det i prosessen skilles ut flere andre stoffer, og noen av stoffene kan brukes til flere andre produkter.

Sitkagran

Denne grana kan bli fiske- og husdyrfôr i fremtiden.

Foto: Bernt-Håvard Øyen

4. Proteinfôrstoff fra gjærsopper

På samme måte som punktene over henter forskerne også proteiner fra gjærsopper.

– Vi er på jakt etter de gjærsoppene som gir høyest næringsverdi, god smak og best effekt på helsen til dyrene, forteller Øverland.

5. Biodrivstoff fra restene

Når forskerne utvikler husdyrfôr fra trær, tang og tare skilles det også ut stoffer som kan brukes til andre nyttige ting.

– Når vi jobber med prosesser for å gjøre trær og tare om til proteinkilde til fisk og andre husdyr, så utvikler vi kunnskap som også er relevant for andre prosesser. Vår forskning kan dermed også brukes til andre formål, som for eksempel for å utvikle biodrivstoff av biomasse, forteller professoren

Målet for prosjektet er å utnytte biomassen maksimalt, og dermed ser de på hvordan de kan bruke restene.

– Når vi har tatt ut gjæren, sitter vi igjen med rester. Disse kan brukes til produksjon av biogass. I tillegg kan mineralene brukes til gjødsel, og da har vi ett komplett kretsløp, forteller hun.

– Kan vi slippe å importere for eksempel soya ved å ta metodene i bruk?

– Vi ønsker å være mer selvforsynte slik at vi kan øke matsikkerheten nasjonalt. Vi vil ikke helt plutselig være uavhengig av soya, men på sikt kan vi bli uavhengige av denne importen.