– Det er helt klart enklere å selge et produkt folk vet hvordan ser ut

Fredag ble det blåst nytt liv i debatten om oljeleting utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja da programstyret i Unge Høyre gikk mot moderpartiet. Et flertall ønsker nemlig et varig vern av sårbare områder.

– Det er ikke faglig forsvarlig å tillate risikoen for oljeutslipp i disse områdene og da synes jeg man bør droppe tanken og lytte til ekspertene, sa leder Daniel Skjevik-Aasberg i Unge Høyre på fredag.

Mange midlertidige seire

I den såkalte Jeløya-plattformen fra januar ble Regjeringen enige om at disse områdene ikke skulle åpnes i den inneværende perioden. Det var én av det som begynner å bli mange midlertidige seire for miljøbevegelsen.

– Denne kampen har pågått en stund, det startet nok da en borerigg på vei til Barentshavet ble stanset i 2001. Samtidig gikk man inn for ikke å åpne for oljeboring i Lofoten, sier nestleder Ingrid Skjoldvær i Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Lett å selge

Selv har hun lenge jobbet med å verne områdene i Barentshavet mot oljeleting. Men hun merker at det er et produkt som er vanskeligere å selge enn fiskevær og majestetiske fjell.

Særlig Lofoten er godt kjent i hele landet, det letter jobben for miljøvernerne.

– Vakker natur setter følelsene i sving, og det er klart lettere å selge et produkt som folk vet hvordan ser ut. Barentshavet er vanskeligere, fordi det er ikke så lett å sette et bilde på hvordan det ser ut, sier Skjoldvær.

Spesiell lokal motstand

Og debatten har pågått lenge. Allerede på 70-tallet begynte man å diskutere om man skulle starte oljevirksomhet nord for 62 grader nord – omtrent på breddegrad med Sunnmøre.

På 90-tallet startet diskusjonen hvorvidt man skulle åpne områdene Nordland VI og Nordland VII. Saken ble konsekvensutredet, men i stortingsmeldingen som kom i ettertid anbefalte Regjeringen at områdene ikke skulle åpnes for petroleumsvirksomhet.

– Det som er litt spesielt med Lofoten, Vesterålen og Senja er at lokalbefolkningen har vært så sterkt imot. Det har ikke vært tilfellet for resten av kysten, her har det alltid vært solide flertall som har støttet opp om saken, sier tidligere direktør i Oljedirektoratet Gunnar Berge.

Han inntok direktørstolen i 1997 og satt der i ti år før han gikk av i 2007. Gjennom flere år har han sett den opphetede debatten, og han mener gyteområdene for torsk er hovedårsaken bak motstanden. Det tror også Skjoldvær.

– Det har vært noen kjempegode år for skreifisket, og det skaper større optimisme, sier hun.