NRK Meny
Normal

– Det er helt bakvendt å isolere dem

Å busse 40 unge mindreårige asylsøkere i en time til en nedlagt skole uten andre norske elever, er åpenbart en dårlig ide, mener forsker Hilde Lidén ved institutt for samfunnsforskning.

Sørfold asylmottak

Dagene på mottaket i Røsvik kan bli lange og ensformige for Allesina og Izmatullah fra Afghanistan. Nå gleder de seg til å begynne på skolen, selv om det ikke er noen norske elever der.

Foto: Kari Skeie / nrk

– Det er bakvendt å isolere dem når målet er at de skal integreres i den norske hverdagen, sier Hilde Lidén til NRK.

Neste uke er det første skoledag for 40 enslige mindreårige asylsøkere i bygda Røsvik i Sørfold kommune i Nordland.

For de syriske og afghanske guttene, som er mellom 15-18 år, står norskundervisning øverst på timeplanen. Men det blir ingen norske elever å praktisere med i friminuttene. Skolen de skal gå på har vært nedlagt i flere år, og de andre skolene i kommunen er fulle.

Lars Kristian Evjenth

– Det er to mil til nærmeste butikk. Det er dårlig kollektivtilbud og det er svært få ungdommer i den aldersgruppen asylsøkerne tilhører, sier ordfører Lars Kristian Evjenth i Sørfold.

Foto: Kari Skeie / nrk

Det bekymrer guttenes verge og de ansatte ved asylmottaket, som frykter guttene blir bli stående utenfor det norske samfunnet. I fjor fikk 98 prosent av de mindreårige asylsøkerne innvilget søknadene sine.

Ordføreren Lars Evjenth (Ap) sier kommunen aldri ønsket et mottak her, nettopp fordi det gjør integreringen vanskelig.

– Det er to mil til nærmeste butikk. Det er dårlig kollektivtilbud og det er svært få ungdommer i den aldersgruppen asylsøkerne tilhører, sier ordføreren.

– De forblir fremmede

Forsker Lidén deler bekymringen til ordføreren.

Hilde Lidén

Å busse 40 unge mindreårige asylsøkere i en time til en nedlagt skole uten andre norske elever, er åpenbart en dårlig ide, mener forsker Hilde Lidén ved institutt for samfunnsforskning.

Foto: Kyrre Lien

– Det er åpenbart enklere å lære seg et nytt språk når man kan snakke med andre ungdommer. Det å kunne gå sammen med andre norske elever i skolehverdagen vil gjøre språkopplæringen mye enklere.

Hun er også bekymret for at isolasjonen kan forsterke belastningen ved en lang ventetid mens asylsøknaden behandles.

– De forblir fremmede i lokalsamfunnet, frykter hun.

– Må flytte mottakene til sentrale strøk

Jon Ole Martinsen

Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for asylsøkere mener det er på tide avsidesliggende asylmottak legges ned.

Foto: Andrea Kluge / NRK

Da strømmen av asylsøkere var på det høyeste i fjor, ble mange mottak opprettet i små bygder.

– Nå er det på tide å flytte asylsøkerne til mottak til mer sentrale steder, slik at integreringen går bedre, mener Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere.

– Pris en viktig faktor

Det kan ikke UDI garantere, selv om leieavtalene UDI har inngått går ut til nyttår og det skal foretas en ny vurdering rundt hvilke mottak som skal legges ned.

Bjørn Fridfeldt

Ifølge regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI er ikke situasjonen i Røsvik enestående.

Foto: UDI

Prisen er en viktig faktor, innrømmer regiondirektør i UDI, Bjørn Fridfeldt.

– Det sier seg selv at vi beholder de asylmottakene vi får mest igjen for. Da tenker vi både på pris og varen som leveres.

Det er ikke godt nok for NOAS. Martinsen mener det vil koste samfunnet mer på sikt hvis man velger å beholde mottak hvor asylsøkerne blir isolerte.

– Integrering er avhengig av å ha naturlige møteplasser som skole, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter.

Kvarv skole

Kvarv skole ble lagt ned i 2009. Ifølge kommunen er bygningen i god teknisk stand, har fine utearealer og gymsal.

Foto: kari skeie / nrk
Laster kart, vennligst vent...