NRK Meny
Normal

– Å holde folkeavstemninger er bortkastede penger

Professor mener flere av folkeavstemningene om kommunesammenslåing er uten verdi. – Kommunene kunne heller brukt pengene på andre måter, mener Asbjørn Røiseland ved Nord Universitet.

Folkeavstemming Klæbu

SUPERMANDAG: I 47 av de 93 kommunene som har avholdt folkeavstemning har deltakelsen vært under 50 prosent.

Foto: Bent Lindsetmo

Røiseland mener valgdeltakelsen i noen kommuner har vært så lav at resultatene er ubrukelige som råd til politikerne. I Narvik deltok én av ti i avstemningen. Valgdeltakelsen var på 12,6 prosent – lavest blant de 93 kommunene som så langt har avholdt avstemning om kommunesammenslåing.

– Det er sørgelig lavt. Hadde kommunen visst at det ville bli så få, tror jeg de ville brukt pengene på noe annet, sier Asbjørn Røiseland som er professor i statsvitenskap ved Nord Universitet.

Av dem som stemte i Narvik, var et overveldende flertall for kommunesammenslåing.

– Likevel kan ikke en så lav valgdeltakelse brukes til noen ting. Det vil ikke hjelpe dem som skal fatte denne beslutningen, sier Røiseland.

Halvparten under 50 prosent

I 47 av de 93 kommunene som har avholdt folkeavstemning har deltakelsen vært under 50 prosent.

Røiseland har ikke et klart svar på hvor høy valgdeltakelsen bør være, for at den skal være et godt råd.

– Men kanskje en pekepinn kunne være folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994. Det var en situasjon hvor hele landet var engasjert. Da var andelen oppmøte på 89 prosent. Kanskje det er det maksimale vi kan tenke oss. Andre har sagt at 50 prosent holder som grense. Men noe faglig svar på det finnes ikke.

Asbjørn Røiseland

Professor Asbjørn Røiseland mener Narvik heller kunne brukt pengene på en annen måte, dersom de var ute etter råd fra befolkningen.

Foto: Knut Eirik Olsen / NRK

I Narvik sa 91 prosent av dem som stemte, ja til en sammenslåing med nabokommunen Evenes. Og til tross for lav deltakelse står politikerne fast ved at de har fått et godt råd fra innbyggerne sine.

– Jeg tror vi som politikere ville fått kritikk uansett om vi har sagt ja eller nei til folkeavstemning. Vi valgte å gjøre det dette gangen, og vi har fått et ganske tydelig råd fra dem som stemte, sier Narvik-ordfører Rune Edvardsen (Ap).

Kommunen hadde satt av 600.000 kroner til folkeavstemningen, men den endelige prisen blir trolig lavere.

Til tross for lav valgdeltakelse, mener Edvardsen pengene er godt brukt.

– Nå er pengene brukt, og vi får stå for den avgjørelsen, mener han.

Tror på Domino-effekt

Nå gjenstår om lag 70 folkeavstemninger rundt om i landet.

– Jeg tror vi kommer til å se en dominoeffekt. Nå har det vært relativt mange folkeavstemninger som har endt med et nei. Det gjør at det blir mer normalt å stemme nei. Derfor tror jeg andelen nei-stemmer vil øke framover. Det betyr at denne reformen – som en frivillighetsreform – kanskje allerede har havarert, sier professor Asbjørn Røiseland ved Nord Universitet.