Nobelfinalen allerede i gang

Nobelkomiteen har allerede valgt seg ut kandidatene som går videre til «utredningsrunden». Men ingen av dem topper trolig fjorårets spektakulære tildeling til president Barack Obama.

Geir Lundestad
Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Det er kommet inn rekordmange nominasjoner til årets fredspris, totalt 237. 38 av de 237 nominerte er organisasjoner, resten er privatpersoner.

Etter at USAs president Barack Obama i fjor ble tildelt Nobels fredspris, til dels sterk undring og kritikk, økte oppmerksomheten sterkt rundt prisen.

Nobelinstituttets direktør Geir Lundestad vil ikke gå så langt som å kalle årets nominasjonsrekord for en «obamaboom», men mener fjorårets tildeling med dertil tilhørende pressedekning skapte blest.

Grovsortering gjort

- De siste årene har antallet nominasjoner økt jevnt og trutt. Forskjellen i år, er at nominasjonene kommer fra hele verden. Før var det en klar overvekt fra USA og Nord-Europa, sier Lundestad til NRK.

- Nå har nominasjonene strømmet inn fra alle verdensdeler, også fra Asia og Latin-Amerika. Det reflekterer seg i kandidatene til årets pris, og har resultert i en bredde som vi er svært glade for. Prisen skal jo være global, sier nobeldirektøren.

Han forteller at både presidenter, statsministre og tidligere prisvinnere har kommet med forslag i langt større grad enn tidligere.

Nobelkomiteen, som hadde sitt første av årets møter denne uken, har allerede grovsortert og valgt seg ut mellom 25-35 kandidater som nå skal utredes nærmere.

- Ut av disse velger komiteen så fem-seks kandidater som den diskuterer veldig nøye.

- Det går fort ned til en hard kjerne. Men det er viktig å understreke at ingen kandidater legges helt bort. Skulle verdensbildet endre seg dramatisk, har komiteen full anledning til å plukke opp igjen en kandidat. Men sånn statistisk sett, er det mindre sjans til å bli prisvinner, hvis man ikke utredes nå, det er klart, sier Lundestad.

Kvinne fra Latin-Amerika

Det er seks år siden en kvinne vant prisen (Wangari Maathai i 2004) og enda lenger kandidat fra et latin-amerikansk land vant (Rigoberta Menchu i 1992).

I fjor tilfredstilte to columbianske kvinner disse kriteriene, FARC-gisselet Ingrid Betancourt og den fagerrike senatoren Piead Cordoba, som har fått løslatt flere hundre FARC-fanger ved å innlede dialog med den så tidligere mektige og fryktede geriljaen.

Betancourt er ikke nominert i år, og Lundestads munn er lukket når det gjelder Cordoba.

Se PRIOs kandidatliste

- Vi har alltid et øye på verdensdelene, prisen skal jo være global, og vi er opptatt å få frem gode kvinnelige prisvinnere. Men dette må skje på en naturlig måte. Alt i alt må vi finne frem til den beste kandidaten og ta beslutningen på grunnlag av det, sier han.

Det er fem kineiske dissidenter nominert, og Kina har allerede vært ute med en advarende pekefinger. Det skjedde to dager etter at nominasjonsfristen var ute.

De nominerte er Liu Xiaobo, Chen Guangcheng, Gao Hisheng og Hu Jia. Samt Rebya Kadeer, som kjemper for rettighetene til minoritetsgruppen uighurene.

Uansett hvem av disse fem det gjelder, vil reaksjonen fra Kina bli negativ.

- Vi er vel kjent med de kinesiske synspunktene. Men vi har tidligere vist at vi ikke lar oss presse, vi gav jo prisen til Dalai Lama i 1989, og det var jo heller ikke spesielt populært, sier Lundestad.

Direktøren medgir at det vanskelig kan gjøres å toppe fjorårets prisutdeling.

- I alle fall når det gjelder publisitet, konkluderer ham.