Rekordnominering til fredsprisen

Aldri før har det kommet inn så mange nominasjoner til Nobels fredspris. Blant de heteste nominerte er kinesiske dissidenter, samt skaperne av Internett og Twitter.

Demonstranter protesterer mot fengslingen av Liu Xiaobo

Fengslede Liuz Ziaobo er igjen blant årets fredspriskandidater.

Foto: Kin Cheung / Scanpix/AP

Totalt 237 nominasjoner er kommet inn. Det er 32 flere enn fjorårets 205 - som da var rekord. 38 av de 237 nominerte er organisasjoner, resten er privatpersoner.

Mandag var Nobelinstituttets oversikt klar. Fristen for å nominere kandidater gikk ut 1. februar. Listen over årets kandidater er som vanlig hemmelig, og navnene offentliggjøres først etter 50 år.

Men de som nominerer, har anledning til å opplyse om det.

Charta 08

Derfor er det klart at man blant navnene på årets liste finnes den fengslede kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo. Der var kinesiske myndigheter godt i forkant og advarte om å gå prisen til ham kun to dager etter at nominasjonsfristen var gått ut.

Liu Xiaobo er nominert av flere, blant andre lederen for den amerikanske PEN-klubben, Kwame Anthony Appiah som er professor ved Princeton-universitetet. Liu selv er medlem av den kinesiske PEN-klubben.

Liu Xiaobo ble ved juletider dømt til 11 års fengsel for sine krav om politiske reformer gjennom dokumentet Charta 08 - laget etter mønster av Charta 77, det berømte oppropet for demokrati og politiske rettigheter i det daværende kommunistiske Tsjekkoslovakia i 1977.

Det fremste symbolet på Charta 77, den opposisjonelle forfatteren og nå tidligere president Václav Havel, skal også ha nominert Liu sammen med medlemmer av de tsjekkiske og slovakiske nasjonalforsamlingene.

Og det kommer mer Kina ikke liker.

Hu Jia

Hu Jia

Foto: FREDERIC J. BROWN / AFP

For også tre andre kjente dissidenter er nominert, nemlig Chen Guangcheng, Gao Hisheng og Hu Jia. Hu Jia var med i tetsjiktet i fjor og kunne endt opp med prisen hadde ikke man valgt så spektakulært som president Barack Obama.

Også Rebya Kadeer, som kjemper for rettighetene til minoritetsgruppen uighurene, er med på nominasjonslisten.

Bak nominasjonen av kineserne står blant andre amerikanske politikere.

Den som regnes som den kinesiske demokratibevegelsens far, Wei Jingsheng, som nå er bosatt i USA, er ikke med i år.

Internett og Twitter

Blant de mer utradisjonelle nomineringene, er skaperne og utviklerne av Internett; amerikanerne Larry Roberts og Vint Cerf samt briten Tim Berners-Lee.

Internett har revolusjonert informasjonsspredning, også til og fra regimer som tidligere kunne kontrollere sine samfunn ved tilbakeholdelse av informasjon. Den har også muliggjort kommunikasjonskanaler som Twitter, som ble brukt som informasjonskanal ut under opptøyene i Iran.

Nominert er også den russiske menneskerettighetsgruppen Memorial - som ble stiftet av Nobel-prisvinneren fra 1975 Andrei Sakharov, Memorial er nominert sammen med Svetlana Gannushkina.

Også den cubanske dissidenten Oswaldo Paya Sardinas er å finne på listen.

Afrika og Afghanistan

Blant dem som har lov til å fremme kandidater, er direktørene ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet.

Jan Egeland ved NUPI har nominert den kongolesiske legen Denis Mukwege, som står i front for å gi krigsvoldatte kongolesiske kvinner hjelp.

Zimbabwes statsminister, Morgan Tsvangirai.

Morgan Tsvangirai

Foto: Philimon Bulawayo / Scanpix/Reuters

Zimbabwes statsminister, og tidligere så mørbankede opposisjonsleder,
Morgan Tsvangirai er nominert i år som i fjor. Han har maktet å skape fremgang i det vanstyrte landet, til tross for at rivalen Robert Mugabe fortsatt er president.

Et annet nominert statsoverhode er presidenten i Algerie, Abdelaziz Bouteflika, som både har fått orden på det spente forholdet til den tidligere koloniherren Frankrike og som har meglet mellom Etiopia og Eritrea.

Direktør Kristian Berg Harpviken ved Fredsforskningsinstituttet - som ikke har benyttet seg av nominasjonsretten sin - trekker frem Spesialdomstolen for Sierra Leone som sin favoritt. Domstolen regnes som både effektiv og avgjørende for utviklingen i det tidligere så krigsherjede landet.

Sima Samar

Sima Samar

Foto: Scanpix/AP

Andre Harpvigen mener kunne fortjene prisen er den afghanske menneskerettighetsforkjemperen Sima Samar, som ble regnet som en av favorittene i fjor.

Hun var kvinneminister i Hamid Karzais overgangsregjering og leder nå en afghansk menneskerettighetskommisjon. Det er spesielt kvinners rettigheter i det mannsdominerte samfunnet Samar har sloss for gjennom mange år.

I tillegg trekker Harpvigen frem den britiske professoren Gene Sharp som gjennom sitt akademiske arbeide har forsket og utformet politisk teori rundt effekten av ikke-vold-strategier.

Øvrige kandidater

En gjenganger er den den israelske atomingeniøren Mordechai Vanunu, for sine avsløringer av Israels atomprogram. Han ønsker riktignok å å frasi seg nominasjonen.

Helmut Kohl

Helmut Kohl

Foto: NRK

Mer overraskende er det kanskje at Tysklands tidligere forbundskansler Helmut Kohl er med i år igjen. Han var nominert i 2007 av EU for sin rolle i gjenforeningen av de tyske statene.

Nominert er visstnok ikke det løslatte columbianske gisselet og politikeren Ingrid Betancourt, som var en av de mest profilerte kandidatene i fjor. To andre som også er ute, er rckestjernene med den sosiale samvittigheten Bob Geldof og Bono, som har vært gjengangere år etter år.

Blant øvrige nominerte er:

  • International Crisis Group
  • Koalisjonen mot klasevåpen
  • Den katolske hjelpeorganisasjonen St. Egido
  • Military Religious Freedom Foundation
  • Guyanas president Bharrat Jagdeo
  • Fader Roy Bourgeois og School of the Americas Watch
  • Mustafa Barghouthi, grunnlegger av det palestinske partiet Palestinian National Initiative
  • Izzeldin Abuelaish, palestinsk lege
  • David Matas og David Kilgour, canadisk menneskerettighetsadvokat og canadisk politiker
  • George H. Ryan, tidligere guvernør i Illinois, USA.

Hvem som får prisen offentliggjøres 8. oktober.