– De kalte inn til et møte på skolen etter annonseringen. Jeg snakket med lærerne, og det var en stor ære å snakke med mine medelever. Men jeg har aldri vært så nervøs før! Å snakke foran lærerne og vennene mine... Jeg var virkelig nervøs, jeg klarte nesten ikke å si noe, forteller Malala til NRK.
– Ved andre anledninger går det bra, men den gangen var jeg skikkelig nervøs, sier hun.
– Trodde først jeg hadde gjort noe galt
Åtte og en halv uke er gått siden den historiske fredagen.
10. oktober ble den yngste vinneren i Nobels fredspris historie annonsert: Nobelkomiteen hadde besluttet at årets Nobels fredspris skal deles mellom skolejenta Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi.
Skoledagen var så vidt i gang på Edgbaston High School i den engelske byen Birmingham. Malala satt i en kjemitime og konsentrerte seg om kjemiske reaksjoner da læreren kom mot henne.
– Jeg ble først redd for at jeg hadde gjort noe galt, men så var det jo bare gode nyheter, sier hun.
Mens en hel verden gratulerte den unge fredsprisvinneren, måtte omverdenen vente på en av hovedpersonenes reaksjon: Beskjeden fra Malala var at hun ikke ville avbryte skoledagen for å kommentere at hun var blitt tildelt verdens mest prestisjefulle pris.
- Les også:
Vennenes kamp ble stoppet
NRK møter de to fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi dagen før de mottar Nobels fredspris for 2014.
Så er det også hennes iherdige og modige kamp for barn og unges rett til skolegang hun nå er i Norge for å bli belønnet for.
– Hva sa vennene dine da du som 11-åring begynte å kjempe for jenters rett til å gå på skolen?
– Det var faktisk flere av vennene mine som tok til orde for utdannelse og som var med på denne kampanjen, men da de ble 14–15 år, måtte de plutselig oppføre seg som voksne. Foreldrene, brødrene eller andre i familien fikk dem til å slutte kampanjen. De støttet meg alltid, også da jeg skrev bloggen min, men de kunne ikke fortsette selv, svarer Malala.
– Støtter de deg fremdeles?
– Ja, det gjør de. Vi har fremdeles kontakt, de forteller meg historier om ting som skjer – vi er ennå vanlige venner, sier 17-åringen.
Satyarthi: – Kunne ikke sitte stille og vente
Onsdag står hun i Oslo rådhus for å motta Nobels fredspris for 2014 sammen med den indiske aktivisten Kailash Satyarthi, som omtalte henne som «datteren sin» da de møtte pressen på Nobelinstituttet tirsdag.
Kailash Satyarthi hedres for sin mangeårige kamp for barns rettigheter og mot barnearbeid.
- Les profilen:
Han har fått æren for å ha frigitt over 80.000 barn fra slaveri i India.
- Les også:
- Les også:
Til NRK forteller han om den første aksjonen hvor han selv gikk inn i en fabrikk for å frigjøre barna som ble holdt som arbeidere.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Kailash Satyarthi, som da var i 20-årene, var blitt kontaktet av en mann som i fortvilelse søkte hjelp fordi datteren hans var i ferd med å bli solgt til et bordell.
– Jeg hadde ingen døtre selv da, men jeg hadde en sønn. Jeg tenkte at dersom min da ett år gamle sønn hadde blitt kidnappet eller forsøkt solgt, hva hadde jeg da gjort? Jeg hadde ikke kunnet sitte stille ett sekund, jeg hadde gjort alt jeg kunne for å redde ham til enhver pris, sier fredsprisvinneren.
– Jeg tenkte at denne mannen måtte ha den samme følelsen, og hans datter var jo i ferd med å bli solgt. Så hvordan kunne jeg vente uten å gjøre noe? Det hastet. Jeg tenkte at det som skjer, det skjer – jeg gjør det uansett.
– Du har sagt at før du tar ditt siste åndedrag, vil du se at barnearbeid er avskaffet. Tror du at det kommer til å skje?
– Jeg sier ikke at jeg vil se det avskaffet, men at jeg kommer til å oppleve det, sier Satyarthi.
- Les også:
