(Boletus edulis)
Blir regnet som en av våre beste matsopper. Steinsoppen har fått sitt navn på grunn av dens store, tykke stilk, som kan være nesten kuleformet i unge individer.
Kjennetegn: Steinsoppen er lys- til mørkebrun, og blir lett klebrig i fuktige omgivelser. Den har faste, hvitaktige rør, som senere får et mer grønnaktig skjær. Rørene kan løsnes lett fra hatten. Stilken er tykk i forhold til hatten, spesielt på bunnen. Stilken har et hvitt årenett på den øvre delen av stilken, et godt kjennetegn. Kjøttet i unge individer er fast; i eldre individer kan det bli løst. Det har en behagelig, nøtteaktig smak, og en behagelig lukt. Beklageligvis er soppen ofte angrepet av både mark og snegler, noe som kan ødelegge hele soppen. Soppen har olivenbrune sporer, omtrent 15 x 4 cm store.
Utbredelse: Denfinnes over hele landet i løv- og blandingsskog, spesielt på steder med mye mose.
Forvekslingsmuligheter: Den høyst uspiselige gallerørsoppen (Tylopilus felleus) kan ligne, spesielt ved unge individer. Gallerørsoppen er ikke giftig, men kan ødelegge et helt måltid med dens beske smak, dersom den blir inkludert. Denne soppen har derimot rosaaktige rør, og smaker dessuten meget beskt. En grei måte å skille steinsopp fra gallerørsopp er å tygge på en liten bit av sopphatten: gallerørsoppen smaker beskt, steinsoppen smaker mildt. Det er imidlertid ikke alle som kan kjenne den beske smaken, dette er arvelig betinget. En annen måte å skille disse to soppene er at gallerørsopp har et sortlig nettverk nederst på stilken, mens steinsopp har et karakteristisk hvitlig nettverk nederst på stilken.
(Kilde: Wikipedia)