Sandra frykter dårlige tider – vil sterilisere seg etter sin andre fødsel

Artikkelen er anonymisert etter publisering av omsyn til dei omtalte.

Sandra fra Ålesund har termin med ei jente i april. Hun gleder seg til å bli mor for andre gang, men vet også at det ikke blir flere barn etter det. Hun har allerede snakket med legen om at hun ønsker å steriliseres underveis i fødselen dersom det blir keisersnitt.

Norge har aldri hatt lavere fødselstall, og utviklingen bekymrer myndighetene. Statsministeren har flere ganger uttalt at nordmenn må få flere barn.

– Vi trenger folk som både kan løfte velferdsoppgavene og være med på å finansiere velferden. Det blir vanskeligere å gjøre det, om vi blir for få i arbeidsdyktig alder, sa Erna Solberg tidligere i februar.

Foreløpig har ikke statsministeren blitt hørt. Nedgangen i fødselstall skyldes ikke flere barnløse, men at færre, som Sandra, får et tredje barn.

– Jeg har alltid tenkt at to er nok, og spesielt nå under koronakrisen. Både samboeren min og jeg har trygge jobber nå, men hva om en av oss mister den, eller blir syk, sier hun.

Økonomi påvirker fødselstallene

Slik tenker flere, ifølge SSB. Seniorrådgiver Espen Andersen forteller at økonomisk dårlige tider, som de Norge opplever nå, pleier å påvirke fødselsraten negativt.

– Historisk sett venter flere med å få barn når de økonomiske tidene er usikre. Det så vi i flere land, deriblant Norge, etter finanskrisen i 2008.

Også forskning fra Institutt for samfunnsforskning viser at økonomi påvirker hvor mange barn vi får. Fruktbarhet viser enten til evnen til å få barn eller til hvor mange barn som blir født.

Siden 2009 har fødselsraten i Norge sunket hvert år. I 2019 var den nede på rekordlave 1,53 barn per kvinne. Tallet for 2020 blir offentliggjort 11. mars, men det er allerede kjent at det ble født 1500 barn færre enn i 2019.

Vokste selv opp med lite penger

I løpet av det siste året har norsk økonomi opplevd det største fallet i verdiskapning siden andre verdenskrig. Antallet arbeidsledige har doblet seg.

Sandra vet hvordan det er å ha lite penger. Hun jobber med vanskeligstilt ungdom i Røde Kors, og vokste selv opp i en typisk arbeiderklassefamilie i Brasil på 80-tallet.

– Det var vanskelig. Vi gikk med de samme skoene hele året, og fikk ikke vært med på fritidsaktiviteter. Jeg vil være sikker på at barna våre får det bedre. Tre barn koster mer, da måtte vi hatt større hus og større bil.

Ifølge Sifos referansebudsjett for 2020 vil et barn koste familien i underkant av 1,4 millioner kroner fra det unnfanges til det blir myndig. Da er ikke behovet for større bolig, bil, ferier eller gaver regnet med.

Kunne tenkt seg tre barn

De fleste barna som ble født i 2020 ble unnfanget i god tid før koronatiltakene traff oss. I mai får vi første mulighet til å se om pandemien har påvirket fødselstallene, når antallet fødte i første kvartal av 2021 offentliggjøres.

I Ålesund forteller Sandra at det er litt vemodig å vite at dette blir hennes siste svangerskap og siste barn. Hun sier hun kunne vurdert tre barn dersom den økonomiske situasjonen var tryggere.

– Jeg synes det er en form for omsorg å planlegge fremtiden slik at de to barna våre mest sannsynlig får det trygt. Jeg mener ikke at vi må være rike for å ha det bra, men å ha råd til næringsrik mat, varme klær og noen spennende fritidsaktiviteter vil gi dem et godt grunnlag.