Norsk eventyrseiler satt koronafast på stillehavsøy – så kom syklonen

Gaute Ulvøy fra Nordmøre dro ut på seiltur i 2016. Vinteren 2019 var han kommet til Ny-Caledonia, en fransk koloni i Stillehavet.

Planen var å reise videre til New Zealand før syklonsesongen satte inn. Så kom korona. Land etter land og øy etter øy stengte grensene.

– Da hadde jeg ikke noe valg. Jeg satt fast.

Å seile hjem til Norge var ikke mulig.

– Norge er på den andre siden av jorda. Å seile hjem uten stopp ville være som å klatre Mount Everest alene. Å stoppe i andre land underveis er ikke lett, krysser man landegrenser og ankommer et land så er konsekvensen arrest, beslaglagt båt og deportasjon, sier Ulvøy.

Tatt av naturkreftene

Eventyrseileren er vokst opp på Averøya i Møre og Romsdal. Han kjøpte båt for konfirmasjonspengene sine, og har levd store deler av livet sitt på sjøen som yrkesdykker, offshorearbeider, fisker og maskinist.

I 2016 gjorde han alvor av drømmen om å seile på langtur og flyttet inn i seilbåten. Etter tre år på tur slo koronapandemien inn. Det var ingen vei vekk fra Ny-Caledonia om han skulle få med seg båten.

Ulvøy visste syklonsesongen ville komme.

De to første syklonene gikk fint, men 4. februar blåste det opp langt mer enn varslet.

Myndighetene innførte forbud mot å være ute, såkalt alert to, som betyr at stormen anses som livsfarlig.

Så kjørte en annen båt over ankerkjettingen hans.

– Da hadde jeg ikke feste lenger. Jeg prøvde alt, men noen ganger er naturkreftene for sterke, sier Ulvøy

Svart humor og håp

Til slutt havnet båten i fjæresteinene. Ulvøy hentet passet og kom seg på land med alt han klarte å bære.

Planen var å komme tilbake og redde mer av eiendelene om bord, men på kaia sto politiet.

– De tok meg og satte meg i en gymsal sammen med alle byens hjemløse og narkomane, sier Ulvøy.

Da han omsider fikk reise tilbake seks timer senere ligger båten hans til over 150.000 euro på havets bunn. Bare mastetoppen stikker opp. Forsikringen dekker ingenting, for det er syklonsesong.

– Svart humor og håp er det eneste som nytter nå, sier Ulvøy.

Hai i kabinen

Flere ganger har han dykket ned til vraket og åpner takluka på dekk. Der i et salig rot oppunder taket flyter alt han eier sammen med olje, planker og matrester.

Noe har han klart å berge, blant annet tre seil og noe dykkerutstyr. Men sist han dykket ned i båten møtte han noen der inne.

– Det var en oksehai på rundt 1,5 meter, da var det bare å komme seg ut.

Det meste av det han klarer å berge fra vraket skal selges for å finansiere heving av vraket og flybillett hjem til Norge.

– Forlis var ikke akkurat i budsjettet. Det er flere som har tilbudt meg hjelp, men det sitter litt lagt inne å skulle få penger av andre. En vil jo helst klare seg selv, sier Ulvøy.

Ikke sint for grensestenging

Selv om det har kostet ham dyrt å bli sittende koronafast på øya i Stillehavet er han ikke sint på myndighetene for at grensene ble stengt.

– Å stenge grensene var lurt. De har ikke hatt noen koronatilfeller her, sier han.

Syklon og forlis har ikke skremt ham fra livet på bølgene. Drømmen er å få seg en ny båt når økonomien kommer seg på beina igjen. Han vil drive med seilturisme i Bodø.

– Det var planen og det er planen. Å leve i båt har blitt min livstil, du finner ikke bedre veranda enn en god ankringsplass, sier Ulvøy.