Villaen er omtalt i boka Brytninger. Norsk arkitektur 1945-65 der bildet er hentet fra.
Foto: Fra boka Brytninger Norsk arkitektur 1945-65Den flotte japanskinspirerte villaen med opprinnelig fargerike eternittplater og svakt skrånende tak står i dag som ei historisk arkitektonisk perle i Gørvellallèen.
Møre og Romsdal arkitektforening har derfor valgt huset som Månedens bygg i juni i Arkitekturåret 2011. Arkitektforeninga velger ut godbiter fra vår lokale arkitekturhistorie med et bygg for hvert 10-år i forrige århundre.
Dagens eiere av den modernistiske 50-tallsvillaen, Inger Johanne og Steinar Nygård, er sjøl overraska når de får se bilder fra den gang huset var nytt.
De fargerike eternittplatene fra den gang er i dag malt over med lys maling. Den gang for snart 60 år siden var dette et radikalt hus som brøt med alt anna i byen.
Inspirasjon fra Japan
- Huset var veldig nyskapende, sier Jens Peter Ringstad i Møre og Romsdal arkitektforening. Med sine nye enkle former, nye material og en ny måte å bygge på med nesten flatt, svakt skrånende tak, så vakte huset oppsikt.
Eternittkledning på et slikt bolighus var helt nytt og flere av platene var i sterke uvante farger. Kombinasjonen av plater og naturstein var uvanlig og veggene på villaen hadde et japansk preg.
Arkitekten for villaen i Gørvellalleen, Håkon Mjelva, var sjøl moldegutt. Etter krigen studerte han arkitektur ved den nyoppretta arkitekturutdanninga i Oslo.
Han jobbet en periode hos Byarkitekten i Oslo og reiste også ut og studerte blant annet i USA først på 50-tallet, da også villaen i Gørvellallèen ble skapt.
Brutal arkitektur
Mjelva ble etterhvert med i progressive arkitekters Gruppe i Norge. Han var en av den nye generasjon med arkitekter som var opptatt av sosial boligbygging og som protesterte mot den gamle estetikken i den tradisjonelle arkitekturen.
Håkon Mjelva var med å legge grunnlaget for en mer brutalistisk linje i norsk etterkrigsarkitektur.
Høyhus på Karl Johan
Håkon Mjelva var kjent som en fornyer av norsk byplanlegging og han har ansvar blant annet for boligblokkene og atriumhusa på Ammerud, Økern bydelssenter og Romsås og Sentrum T-banestasjoner i Oslo.
Han fikk aldri realisert sine dristige planer om sanering av Karl Johan-kvartalet på 60-tallet. Der han ville rive de gamle byggene langs Karl Johan og erstatte dem med 25 etasjers høyhus.
Dagbladets Magasinet om SKYSKRAPERE PÅ KARL JOHAN
Store norske leksikon om HÅKON MJELVA
