– Vi orker snart ikke å kjempe mer for å holde liv i elvene våre. Det er grenser for hvor mye penger, tid og energi vi har til rådighet, og for villaksen er det bare synd, sier lederen for Sunnmøre elveeigarlag, Jan Melseth.
Han er – på lik linje med en rekke elveeiere på Sunnmøre – oppgitt over de strenge kravene Miljøverndepartementet og fylkesmannen har satt for kultivering av lakseelvene.
Mange av de mindre vassdragene har såpass svak fiskebestand at de tilnærmet går tomme dersom elveeierne ikke får sette ut yngel.
100.000 kroner og mye tid ble investert i rapporten som skulle sikre kultiveringsløyve i Ramstadelva. Da den var ferdig fikk Melseth nye krav fra fylkesmannen.
Foto: Ivar Lid Riise / NRKRamstadelva i Sykkylven er én av disse elvene. Hittil har Sunnmøre elveeigarlag investert over 100.000 kroner, samt ventet høst, vinter og vår for å utarbeide tilstrekkelige rapporter som skulle gi løyve til å kultivere elva.
– Rapporten ble laget, og saken var i boks, men vi fikk likevel avslag. Beskjeden fra fylkesmannen var plutselig at vi måtte lage en reetableringsplan, noe som vil føre til enda mer kostnader og arbeid. Nå er kassa vår tom, og vi mister snart motet, sier Melseth.
- LES OGSÅ: Laksefiskerne fortviler når andre jubler
– Elvene dør ut
Han mener myndighetene med vitende vilje stikker nye kjepper i hjulene, fordi de vet at den lokale grasrota har lite midler, tid og ressurser til å få gjennomslag for sine ønsker.
– Konsekvensene av dette blir tapt villaks, gjengrodde elver, og oppgitte elveeiere. Elvene dør ut, og selv om det er en stygg påstand, så mener jeg at forvaltningen er en like stor trussel som lakselusa på Sunnmøre, sier Melseth.
– Men hvorfor er det så viktig å holde liv i disse småelvene, når dere likevel får kultivere i storelvene?
– Blant annet fordi det er her rekrutteringen skjer. Det er her ungene starter å fiske, og blir hektet på denne sporten. Dessuten er det viktig for de senere generasjonene at vi tar vare på laksen.
Genetiske skadevirkninger
– Det går frem av retningslinjene at dersom bestanden er sunn og god, så skal fisken få gyte i elva og reprodusere seg på vanlig måte, sier seksjonssjef Jon Ivar Eikeland i fylkesmannen.
Foto: Alf-Jørgen H. Tyssing / NRKSeksjonssjef Jon Ivar Eikeland i fylkesmannen i Møre og Romsdal sier til NRK at de er nødt til å stille strenge krav til elveeierne, fordi kultivering er en komplisert prosess som krever spesialkunnskap.
– Forskning har vist at det å drive kultivering ikke er så enkelt som man trodde. Det kreves god fagkunnskap for å unngå skadelige virkninger på det genetiske materialet i vassdraget. Derfor har det kommet nye og strengere krav, sier Eikeland.
Han sier også at miljøverndepartementet i utgangspunktet ikke ønsker at elvene skal kultiveres i det hele tatt.
– Det går frem av retningslinjene at dersom bestanden er sunn og god, så skal fisken få gyte i elva og reprodusere seg på vanlig måte.
– Men hvordan skal man kultivere elva hvis den er tom, slik elveeierne hevder?
– Nå er det veldig sjelden at elvene går helt tomme, men i tilfellet Ramstadelva har vi sagt at vi er positive til kultivering, dersom elveeierne leverer inn alle planene, sier Eikeland.
Mange av de mindre vassdragene har såpass svak fiskebestand at de tilnærmet går tomme dersom elveeierne ikke får sette ut yngel – slik som Ramstadelva i Sykkylven.
Foto: Ivar Lid Riise / NRK