Det har blitt rullet opp flere korrupsjonssaker i Kommune-Norge den siste tiden. I kjølvannet av dette, har Kommunesektorens organisasjon (KS) tilbydd et eget program for kommunerepresentanter hvor etiske spørsmål står i fokus.
Dette kurset er det bare halvparten av kommunene i Møre og Romsdal som er interessert i å delta på, mens i andre fylker ligger snittet på 80 til 95 prosent deltakelse.
Det bekymrer KS.
– Vi er ikke fornøyde, fordi vi gjerne skulle hatt alle kommuner med oss, slik som i andre fylker. Vi tror det er viktig med en bevisstgjøring rundt etikkspørsmål også nedover i organisasjonen.
Molde deltar ikke
– Hvorfor velger kommunene vekk et slikt tilbud når det er såpass viktig da?
– Det er nok en del andre tilbud vi konkurrerer med. Vi må bli flinkere til å gjøre vårt tilbud mer attraktivt.
Molde kommune er av kommunene som ikke benytter seg av tilbudet fra KS.
Ordfører Torgeir Dahl sier de har kjørt flere tiltak om etikk og habilitet på intern basis, og understreker at de har vært interesserte i å få dette godt forankret både politisk og administrativt.
Bygdene vil ikke henge ut folk
Professor og forsker Frank Aarebrot tror grunnen til den lave kursdeltakelsen ligger i småsamfunnenes syn på rettsforfølgelse når det gjelder korrupsjonssaker.
Han mener bygdene har langt høyere terskel for å melde inn korrupsjon, blant annet fordi man vil skåne sine egne innbyggere for å bli hengt ut som kriminell i et lite samfunn.
– Storsamfunnet går nok rett på straffeforfølgelse etter loven, mens lokalsamfunnet kanskje har en annen måte å gjøre det på. For eksempel ved å ha en samtale med vedkommende, og kanskje omplassere den korrupsjonssiktede til en annen funksjon i kommunen.
– Dess mindre kommunen er, dess mindre sannsynlig er det at man velger å ty til straffeforfølgelse, sier Aarebrot.
Uenig
Det er ikke Charles Tøsse enig i. Han er ordfører i en av Norges minste kommuner – nemlig Stordal, og kjenner seg ikke igjen i Aarebrot sin påstand om at det kan forekomme mer korrupsjon i mindre kommuner.
– Det forekommer ikke noe slikt i Stordal kommune i alle fall. Man kan jo snu på hele greia og si at dess større en organisasjon er, dess større sjanse er det for at noen er korrupte. Dette dreier seg om personligheter og system for tilsyn, sier Tøsse.
Han understreker at kommunen har etiske retningslinjer som nylig ble forankret i kommunestyret, gjennom arbeid med Ålesundregionens utviklingsselskap.
– Er disse retningslinjene fremme i pannebrasken hos dine ansatte, eller ligger de i skuffen?
– Vi har nok en jobb å gjøre for å få disse gjennomsyret i organisasjonen, men jeg mener vi er godt på vei, sier Tøsse.