NRK Meny
Normal

– Barn kan få hjerneskader av mye kjefting

Barn som opplever mye sinne og kjefting i barndommen kan få alvorlige skader, hevder barnepsykolog Magne Raundalen.

Liten gutt lei seg

De fleste barn tåler en del kjeft, men hvis de lever i konstant frykt for represalier fra foreldrene kan det gi varige mén, ifølge barneforsker Magne Raundalen. (Illustrasjonsfoto).

Foto: Colorbox

Magne Raundalen

Barnepsykolog Magne Raundalen mener vi må ta frykt for hos barn på alvor.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Barn tåler ikke så mye sinne, spesielt ikke hvis de blir redde. Det er fryktfaktoren som er avgjørende, sier barnepsykolog Magne Raundalen til NRK.

Han mener at barn ikke tar skade av en enkelt utblåsning eller en konfrontasjon, men dersom de ikke skjønner konteksten kan det være skadelig.

– Jeg pleier å si at barn tåler ganske mye uvær, særlig hvis de får værmelding først, men de tåler ikke langvarige klimaendringer.

Raundalen påpeker at det kan handle om ganske mild frykt, men dersom barna blir gående med redsel i kroppen over tid kan det skape store problemer.

– Frykt utløser ulike kjemikalier i hjernen, blant annet kortisol. Det kan skape en forgiftning i hjernen som kan føre til redusert effektivitet i hukommelsesfunksjonen.

  • Hør hele intervjuet med Magne Raundalen i Norgesglasset:

Forbudt med truende oppførsel

Den nye Barneloven fra 2010 slår fast at fysisk avstraffelse er forbudt i Norge. Bruk av annen vold og truende adferd er også nevnt som et eget punkt.

Det er Magne Raundalen glad for. Han mener det er viktig å være oppmerksom på hva skremmende adferd kan gjøre mot barn.

– En amerikansk undersøkelse viste at over 35 prosent av foreldrene som var med skrek jevnlig til ettåringer. Jeg tror det er stor forskjell på norske og amerikanske foreldre, men det med skriking har kommet opp som et veldig viktig tema i forskningen.

– Det finnes forskere som sier at det ikke er så stor forskjell på det å skrike og skremme og slå og skremme, sier Raundalen.

Selv er han ikke helt enig i den konklusjonen.

– Jeg tror det er en forskjell når det virkelig smeller, men jeg merker meg at det henger sammen med frykt, og da kan også moderat frykt være skadelig. Så jeg tror vi skal være oppmerksomme på at skriking og kjefting er skadelig.

– Frykt kan gi dårligere IQ

Det verste vi kan gjøre mot barna våre er å få dårlig samvittighet.

David Eberhard, svensk psykiater

Raundalen hevder også at man kan tape IQ-poeng ved å leve med frykt. Han referer til den amerikanske forskeren Murrey Straus, som har forsket mye på aggresjon og fysisk avstraffelse. Straus har prøvd å finne ut hvordan barn blir påvirket av helt ulike oppdragelsesstrategier.

– Han undersøkte en gruppe barn som vokste opp med foreldre som brukte fysisk straff. De brukte frykt som et element i barneoppdragelsen. Så sammenlignet han dem med familier som var imot fysisk straff. De barna som var i straffegruppen hadde tapt opp til 10–12 IQ-poeng når de var 10–12 år gamle.

– Barn tåler ekstremt mye

David Eberhard

Psykiater David Eberhard har skrevet boka «Hur barnen tog makten».

Foto: Frankie Fouganthin/Wikimedia Commons

Den svenske psykiateren David Eberhard, som har skrevet boka «Hur barnen tog makten», er uenig i at mye kjefting i barndommen kan gi hjerneskader.

– Barn tåler ekstremt mye mer enn det vi tror, det vet vi fra mange forskjellige studier. Barn håndterer forferdelige miljøer, men det skal man ikke bruke som en unnskyldning til å oppføre seg hvordan man vil mot barn. De har det fælt mens det pågår, men når miljøet blir bedre har de en utrolig evne til å hente seg inn igjen, sier Eberhard til NRK.

Han tror ikke noe på at foreldre som kjefter mye på barna sine kan skade dem slik at de får hjerneskader.

– Det finnes mennesker som klarer å beholde roen i alle situasjoner, og de kommer til å klare det overfor barna sine også. De som er litt mer hissige kommer til å kjefte på barna sine, men de kommer ikke til å skade dem.

Eberhard mener det verste vi kan gjøre mot barna våre er å få dårlig samvittighet.

– Det skaper en inkonsekvens som barna ikke forstår og de vil få en feil oppfattelse av hvordan verden kommer til å se ut når de blir voksne.

– Følger magefølelsen

Sinne mot barn

Silje Linn Sollie innrømmer at hun blir sint hvis Ronja (4) maser mye, spesielt i lekebutikken. Men stort sett følger hun magefølelsen på hvor grensen går.

Foto: Ida Jevne / NRK

Foreldre på gaten i Trondheim kjenner seg igjen i at det kan være lett å miste besinnelsen.

– Ja, spesielt hvis det blir mye masing. Hvis jeg er sliten og sulten, da merker jeg det, sier Silje Linn Sollie, som er i lekebutikken sammen med datteren Ronja (4).

Hun føler likevel ikke at hun går over streken så ofte.

– Jeg synes det viktigste er å følge magefølelsen, det er den som vet hva som er rett og galt.

Silje Olsen er ute i handlegata i trønderhovedstaden med døtrene Ane Sofie (5) og Alva (2). Hun innrømmer også at det kan bli nok innimellom.

– Når de ikke hører etter blir jeg sint. Det kan gjelde påkledning eller å sitte rolig ved bordet, sier hun.

Ufarlig å kjefte innimellom

Stine Olsen

Stine Olsen med barna Ane Sofie (5) og Alva (2).

Foto: Ida Jevne / NRK

Olsen mener at det må være lov å kjefte litt på barna innimellom.

– Det er ikke noe godt å la det gå ut over barna, men sånn er det for alle av og til og det må være lov.

Hun får støtte fra barnepsykolog Magne Raundalen.

– Det er helt ufarlig å være et alminnelig menneske som reagerer med sinne og smeller med dørene. Så lenge man rydder opp etterpå er det helt ufarlig. Det som er farlig er å være sånn mesteparten av tiden, sier han.

  • Hør Magne Raundalen fortelle mer om når det er greit å kjefte i Norgesglasset:

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.