Forsker på foreldrevold: – Barna tillegges intensjoner de ikke har

NYDALEN (NRK) Et nytt pilotprosjekt skal undersøke hvorfor mødre utøver vold mot barna sine. Forsker Anja Emilie Kruse ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har intervjuet mødre som har brukt vold mot barna sine.

Vold mot barn
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

På et kontor i Nydalen ligger permer og bøker strødd utover gulvet og pulten. Det er artikler og rapporter om foreldre som utsetter barna sine for vold og mishandling.


På bestilling fra Barne- og likestillingsdepartementet skal forsker Anja Emile Kruse ved NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress finne ut hvorfor mødre utøver vold mot barna sine.

Anja Emilie Kruse

Forsker Anja Emilie Kruse ved NKVTS undersøker hvorfor mødre utøver vold på barna sine.

Foto: Ellen Reiss

– Noen mødrene har brukt flere former for vold, sier Kruse. Det er snakk om fysisk vold, psykisk vold eller materiell vold - å ødelegge eller knuse ting.

Felles for mødrene er at de har gått over streken i forhold til barna sine.

Hun har intervjuet 7 mødre. De fleste har gått til behandling for å overvinne et sinne som de ikke har klart å styre. Hun vil ikke gå inn på hva kvinnene har fortalt før rapporten er klar. Den skal være ferdig til sommeren, men snakker generelt om foreldre som bruker vold mot barna sine.

– Det kan dreie seg om slag med flat hånd, lugging, dytting, eller psykisk vold som ydmykelse. Noen barn blir fortalt at ingen er glad i dem.

Den siste tiden har det vært flere straffesaker hvor foreldre har mishandlet sine barn. I Oslo tingrett står nå en mor tiltalt for å ha mishandlet sin datter på 1 år og 10 måneder slik at hun døde.

Hun skal ha blitt senket ned i en bøtte med vann, fordi datteren ikke adlød skal moren ha fortalt i retten. Rettsaken pågår fortsatt.

Klarer ikke å se barna gjennom sinne

Nesten 5 prosent har blitt utsatt for alvorlig vold av foresatte viser en rapport som ble utgitt i februar fra NKVTS. Det var slag, spark, banket opp. Voksne hadde svart på spørsmål om hva de hadde opplevd i barndommen.

Anja Emlie Kruse sier at mødre som bruker vold forklarer det med at de blir veldig stressa, de føler seg maktesløse, utilstrekkelige, de slipper opp for verktøy i møte med barna. Men det kan også være elementer av aggresjon.

I alle voldssituasjoner ligger et element av mangel på å ta den andres perspektiv sier Kruse. Foreldrene klarer ikke å se hvordan barna har det.

– Barna kan bli tillagt intensjoner de ikke har, at det er utspekulert og pusher grenser for å være slem med foreldrene, sier hun.

Foreldrene klarer ikke å se at barnet blir redd av å se et veldig sterkt sinne hos foreldrene.

– Man kan spørre seg om foreldre slår barna fordi de synes det er greit, sier Kruse.

Hun sier at selv om det er en viss sammenheng mellom holdninger og handlinger, er det en mindre andel av dem som slår barna sine fordi de synes det er greit.

Foreldre i behandling

I Tromsø har flere foreldre jevnlig møtes hos Alternativ til Vold. Noen har blitt henvist av barnevernstjenesten, noen har kommet selv, felles for dem alle er at de har utøvd vold mot sine barn.

Det handler om mer eller mindre alvorlig vold mot barna de selv er omsorgspersoner for forteller kontorleder ved Alternativ til vold i Tromsø, Barbaro Jakobsen.

– Mange foreldre tenker ikke at de vil straffe barna, men de klarer ikke å håndtere følelsene sine når de for eksempel opplever at barna gjør noe galt, sier hun.

Jakobsen behandler selv flere av foreldrene som kommer til dem.

Hun sier at mange foreldre selv ser hva de gjør, men så tenker de at de skal straffe dem i forbindelse med oppdragelse. Noen foreldre sier at de blir altfor sinte.

Positiv effekt

I fjor fikk Alternativ til vold i Tromsø 84 henvendelser om behandling av personer som har utøvd vold mot andre, over 40 prosent av disse handlet om vold mot barn eller vold mot parter og barn. Jakobsen sier at mange av disse saken var anmeldt og noen av barna hadde vært inne til dommeravhør.

Alternativ til Vold i Tromsø har et spesielt fokus på behandling av voksne som har utøvd vold i nære relasjoner og vold mot barna sine.

Barbaro Jakobsen

Barbaro Jakobsen behandler foreldre som har utøvd vold mot barna sine.

Foto: ATV Tromsø

– De aller fleste foreldre ønsker det beste for barna sine. De har gode intensjoner, de ønsker ikke at barna skal være redde, sier Jakobsen.

Hun forteller at noen tenker at fysisk avstraffelse kan være en metode for å oppdra barn, det er gjerne foreldre som kommer fra en annen kultur der dette er normalt. De ser at deres egne opplevelser fra barndommen ofte er preget av vold.

I dag har de inntaksstopp. Tre ansatte, to psykologer og en familieterapeut klarer ikke å ta unna alle sakene. Behovet er bare økende sier hun.

Jakobsen forteller at hun kjenner til at det er ikke gjort noe studie om effekten av behandling, men sier de får tilbakemelding fra klienter og samarbeidspartnere som Barnevernstjenesten og familievernkontoret.

Det er positive tilbakemeldinger, barna skal ha fortalt at de har det bedre, at foreldrene slutter å bruke vold.

Et under at ikke flere barn er drept

Den vanlige mannen i gata vil ikke tro det som kommer fram når barn som er utsatt for mishandling forklarer seg i dommeravhør. Det sier advokat Randi Hagen Spydevold.

Hun er setteverge i mange saker hvor barn har blitt utsatt for grov vold og mishandling av sine nærmeste.

Advokat Randi Hagen Spydevold

Advokat og setteverge Randi Hagen Spydevold sier at i mange barn utsettes barn for så grov vold at det er et under at ikke flere er drept.

Foto: Falch, Knut / NTB scanpix

– Det at ikke flere barn er drept og har mistet livet er et under. I mange saker har det vært utført så grov vold mot barna at man ikke tror det man hører, sier hun.

Som setteverge for små barn er Spydevold til stede ved dommeravhør på Barnehusene. Hun har hørt små barn fortelle om slag, spark, ydmykende og nedverdigende oppførsel og frykt for dem som skal være de som beskytter

Hun forteller at barna har det helt forferdelig.

– Det at de blir utsatt for vold i hjemmet får store konsekvenser, for eksempel på skolen klarer de ikke å konsentrerer seg. De blir et lett offer for andre grupper og kommer inn i forhold som ikke er heldige.

Økt fokus på vold mot barn

Tingrettsdommer Rune Lium i Sør-Trøndelag tingrett sier hans inntrykk er at det har vært flere saker etter straffelovens § 219 de siste årene, og at flere saker prøves for retten.

Straffelovens § 219 omhandler familievold mot partner, slektning i nedadgående

Tingrettsdommer Rune Lium

Tingrettsdommer Rune Lium tror politiet tester hvor beviskravet for barnemishandling ligger ved å føre flere saker for retten.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

eller oppadgående retning eller partners slektning. Det er grov vold eller mishandling over en periode.

Lium presiserer at det er en subjektiv opplevelse fra hans side.
Han tror fokuset fra alle hold i samfunnet om at vold i nære relasjoner skal prioriteres, gjør at politiet fører flere saker for retten.

– Det er vanskelig å føre bevis i disse sakene for ofte skjer volden innenfor husets 4 vegger, sier Lium.

Han tror at politiet er mer villig til å prøve hvor mye bevis og hvilke bevis som holder for en domfellelse i retten.

Offeret blir trodd til tross for frifinnelse

Retten har strenge krav til bevis og Lium sier han selv har vært mange ganger i tvil.

– Det er ikke sånn i den norske domstolen at vi kan dømme det vi tror mest på. Det er kjempeviktig at vi holder oss til prinsippet om at vi må være helt sikker når vi skal domfelle, sier han.

Derfor tenker jeg det er viktig at de som er offer i slike saker forstår at det er strenge beviskrav og at en frifinnelse ikke betyr at man ikke trodde på fornærmede, det betyr bare at man ikke har ført tilstrekkelig bevis for å fjerne enhver tvil.

– Har du selv sittet i en rettssal og frifunnet selv om du har trodd på offeret?

– Ja det har jeg. Jeg har frifunnet etter paragraf 219, som knytter seg til familievold fordi man ikke har funnet bevis for et sammenhengende voldsregime.

Han sier det er kjempevanskelig.

– Man kan sitte der og tenke at jeg tror jo at det er noe mer enn det som det er ført bevis for, men som dommer må jeg forholde meg til bevisene og kan ikke la mine egne følelser eller eventuelle sympatier i forhold til offeret være utslagsgivende for om jeg skal dømme eller ikke.

– Hvordan opplever du det som dommer?

– Jeg synes det er den krevende delen av å være dommer, men jeg synes det er viktig. For hvis vi får et samfunn hvor noen blir dømt uten at det er tilstrekkelig bevis da er det samfunnet vi ikke ønsker å ha, sier Lium.

Store konsekvenser for barna

Rapporten om hvorfor mødre utsetter barna sine for vold kommer til sommeren. Anja Emilie Kruse sier det har store konsekvenser for de barna det gjelder.

– Det gjør noe fundamentalt med tilknytningen til omsorgspersonene. Det gjør noe med den grunnleggende tryggheten i barnas liv, sier hun.

De som har forsket på barn som lever i voldelige hjem, sier barna lever i konstant beredskap. Det har store konsekvenser for barnas psykiske helse.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger