Ernæringsfysiolog Vibeke Bugge sier at et sunt kosthold krever planlegging, uansett om man er én eller flere.
Foto: Mari Svenningsen / MatpratNærmere 900 000 nordmenn bor alene - de fleste i utkantkommuner eller store byer. Oslo har aller flest aleneboere.
Over halvparten av alle single spiser middag som er enkel å tilberede, og en fjerdedel dropper ofte middagen, ifølge tall fra ANB.
– I lang tid har vi sett at det å lage middag nedprioriteres blant enslige, sier ernæringsfysiolog Vibeke Bugge til NRK.no.
– Middagen er det måltidet som gir størst variasjon i kosten. Her får du proteiner og grønnsaker, som ofte mangler på de tykke brødskivene med flatt pålegg.
Matlaging for én krever planlegging, akkurat som når man skal diske opp for flere. Og ironisk nok gjelder det å tenke stort!
Les også:
Planlegg fremover
– Å spise sunt krever planlegging, uansett om du bor alene eller sammen med andre. Og med planleggingen gjør i neste omgang matlagingen enklere, sier Vibeke Bugge.
– Man bør handle inn litt større enn bare til neste måltid. Har man for eksempel tre måltider å velge mellom hjemme, er mye gjort. Mange basisvarer kan dessuten brukes om igjen dagen etter, for eksempel i suppe etter først å ha vært servert med ris og grønnsaker.
Bugge anbefaler å finne et repertoar av retter man liker og som er sunne og deretter lage en syklus av disse rettene, som man kjører igjen og igjen.
Hent inspirasjon på NRK.nos matsider!
Lag store porsjoner
– Da kan det være lurt å for eksempel bruke litt tid til å hygge seg med matlaging på søndagskvelden - og lage ting som man fryser ned og enkelt tiner opp igjen.
Det høres jo ut som en selvmotsigelse, men det kan være lurt å lage mye av retter som kan fryses ned, enten man lager disse i helgen eller i uka.
Lapskaus, gryteretter og så videre gjør seg godt i porsjoner i frysebegere. Disse kan enkelt varmes i mikro eller gryte.
NB! Husk å putte porsjonsbegere på handlelisten. De må være tette så de holder på smaken, ifølge matoppskrift.no.
Les også:
Holder lenge i kjøleskapet
– Mat holder også lenge i kjøleskapet, sier Vibeke Bugge.
– De fleste restemiddager kan ligge i hvert fall tre til fire dager - og varmes på et blunk i mikrobølgeovn. Mange ting holder i opp til en uke.
Maten lukter vondt hvis den er dårlig.
Bugge minner vel å merke om at lyst kjøtt fort kan bli litt tørt og at det derfor kan lønne seg å kutte dette i mindre biter ved oppvarming nummer to, så denne blir så kort som mulig.
Les også:
Små gryter
Små gryter kan være enklere å bruke for koking av for eksempel få poteter enn store. Det kan også lønne seg med noen små ildfaste former og en liten gryte.
– Poteter og annet som skal kokes kan også kuttes opp i små biter så det går fortere, sier Bugge.
– Vi skjærer ofte potetene i skiver hjemme hos oss.
Hva er galt med hurtigmat?
– Det trenger ikke være noe galt med hurtigmat; banan er hurtigmat, og det er sunt, sier ernæringsfysiologen.
– Men spiser man mye Fjordlands og liknende, kan det være lurt å sjekke saltinnholdet; man skal helst ikke ha i seg mer enn fem gram om dagen. Står det natrium, må det ganges med 2,5.
Les også:
– Kos deg!
Det aller viktigste er at man planlegger og setter pris på maten og sitt eget selskap, understreker Vibeke Bugge.
– Tenn gjerne et stearinlys også, selv om du spiser alene!
– Spiser du foran TV er sjansen stor for at du spiser mer enn du ellers ville gjort.
