– Det kvenske og det samiske har levd så tett innpå hverandre, at det gjør det vanskelig å skille mellom kvenske og samiske kulturminner.
Det sier sametingsrepresentant Kjetil Romsdal (Nordkalottfolket) som i neste ukes plenumssamling på Sametinget skal fremme et forslag om likestilling av samiske og kvenske kulturminner.
Et enstemmig forbundsstyre i Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto ber Sametinget om å støtte Nordkalottfolkets forslag.
- Les også:
Over 100 år gamle kulturminner
Forbundet viser til at sametingsrådet i sin innstilling til Sametinget anbefaler at samiske kulturminner som er fra 1917 eller eldre skal fredes.
Nordkalottfolket foreslår samme årstall også for kvenske kulturminner og at endringen i lovteksten skal være «Det samme gjelder samiske og kvenske kulturminner som nevnt ovenfor som er fra år 1917 eller eldre», skriver Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto .
Samme fredningsgrense
Forbundsstyret i Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto uttaler i sin uttalelse at de støtter forslaget fra Nordkalottfolket. Forbundet viser også til at det forvaltningsmessig vil det være enklere å ha samme fredningsgrense.
Selv om kvenske og samiske kulturminner får samme fredningsgrense skal korrekt registrering fortsette: de kvenske som kvenske, de samiske som samiske eller begge deler der det er relevant.»
- Les også:
Skaper likevekt
Bakgrunnen for vedtaket i NKF - RK er både felles trekk og felles historie for de to søsterfolkene i nord.
– Det er også mange som har både samisk og kvensk bakgrunn, og en lik fredningsgrense vil skape likevekt. Nå er det mange som stiller spørsmål ved hvorfor det er slik at kun er en del av deres kulturarv som får nødvendig vern, spør Kvenforbunet.
Hundre år gammel kulturminne ødelagt i Alta
En endring i loven har enormt mye å si for kvenske kulturminner og muligheten for å ta vare på disse, som i dag har en vernegrense satt til 1537. Et eksempel er tapet av den mange hundre år gamle tjæremila på Skillemoen i Alta, skriver Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto i sin uttalelse i saken.
Kvenforbundets leder Hilja Huru og nestleder Trygg Jakola
Foto: Pål Vegard Eriksen– Dette var trolig det eldste dokumenterte og daterte kvenske kulturminnet i Norge, som altså mot sterke protester fra kvenene tidligere i år ble frigitt til destruksjon. Et vedtak i Sametinget vil bidra til å forme og sikre vår felles historie, hevder Norske Kveners Forbund - Ruijan Kveeniliitto.
