NRK Meny

Kvener vurderer sivilulydighet mot planlagt kraftlinje

I kvenske miljøer snakkes det høylydt om sivilulydighet dersom ny kraftlinje fra Balfjord til Skaidi går tvers gjennom kvenske kulturminner i Alta.

Kraftlinjer

Ny kraftlinje kan slette 300 år gammel kvensk kulturminne med jorden.

Foto: Rainer Prang

Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Det er avisa Framtid i Nord at leder i Norske kveners forbund/Ruijan kveeniliitto, Hilja Huru, sier at kvenene ikke kan sitte stille og se på at kvenske kulturminner strykes ved et pennestrøk.

Hilja Huru

– Det er urettferdig at kvenske kulturminner ikke skal ha samme vern som samisk kulturminner har, mener leder i Norske kveners forbund/Ruijan kveeniliitto, Hilja Huru.

Foto: Pressebilde Pål Eriksen

I forbindelse med ny kraftlinje fra Balsfjord til Skaidi , skal det bygges en trafostasjon midt oppå ei 300 år gammel tjæremile på Skillemoen i Alta.

– Det er det siste som har satt sinnene i kok. Og det er ikke blitt bedre når Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har avslått å delta på en felles befaring tirsdag neste uke, forteller Huru.

Men mulig sivilulydighet er nå kun på snakke-stadie, understreker Huru.

Arkeologer har funnet flere tjæremiler i Alta. Dette er tjærebrenningsanlegg som kvenene brukte til å utvinne tjære for impregnering av ulike trevirke.

Skuffet

Det er Alta kvenforening som har invitert til ny befaring etter at den forrige befaring for ett år siden ikke har fått myndighetene til å endre planene om å slette den 300 år gamle tjæremile med jorden.

– Klart vi er skuffet når NVE ikke vil møte opp. Men befaringa vil bli gjennomført slik planlagt, forteller styreleder i Alta kvenforening, Grete Alise Nilima Monsen til NRK Sápmi.

Også Olje- og energidepartementet er invitert til befaringa.

Mesteparten er nedbrendt

Alta kvenforening har i det lengste håpet på vern og beskyttelse av det kvenske kulturminnet på Skillemoen.

– Etter nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944-45 er det meste av kvenske kulturminner forsvunnet. Derfor er det umåtelig viktig å ta vare på det lille vi har igjen, sier Monsen.

– Urettferdig

Men for at kvenske kulturminner skal få automatisk vern, så må de være fra tidligere enn 1537. Samiske kulturminner har bedre vern, kulturminner som er eldre enn 100 år er automatisk vernet.

– Bra for samisk kultur, men er urettferdig når vi har ulike ordninger. 100-års-regelen burde også gjelde kvenske kulturminner, mener Monsen og får støtte fra lederen i hovedforbundet, Hilja Huru.

– Dersom et av de aller eldste dokumenterte kvenske kulturminnene ikke har verdi, har ikke kvensk kultur noen verdi, og det kan vi aldri akseptere, sier Huru. Hun utelukker ikke at tjæremile-saka på Skillemoen kan bli en ny «Alta-sak».