– Fantastisk å introdusere et helt nytt begrep inn i de kvenske miljøene

Liv Bangsund har nylig, sammen med Maija Liisa Björklund og Åsne Kummeneje Mellem, starta Kvensk kunstnerforbund. Det skjedde søndag 29. august, på den siste dagen av Kvenfestivalen i Vadsø.

• Les også: Saunaen får ekstra fokus i kvenfestivalen

Under festivalen sist i august arrangerte de også den første kvenbiennalen noensinne.

– Det er fantastisk å være her som billedkunstner og introdusere et helt nytt begrep inn til de kvenske miljøene, sier Bangsund.

Bibliotek og lydinstallasjon i telefonkiosk

Og noe nytt fikk de vist i Vadsø med installasjoner, lydverk og perlebroderier blant anna.

I en rød telefonkiosk utafor Gallerikiosken kunne man høre lydverket Kuljin, kuulin fra 2021. Her kunne man høre Maija Liisa Björklund sin stemme:

Æ sitt utfor gjestestua på Vollan… forteller hun i lydsporet… æ har tenkt å begynne å gå snart mot Bomstad der den kvenske delen av pappa sin familie slo sæ ned….

I mars fikk hun vite om denne kvenske slektsgreina fra Nordkjosbotn i Balsfjord.

– Kuljin, kuulin er et ganske personlig verk, der jeg samtidig knytter mine tanker og opplevelser om fortid, nåtid og framtid til et større bilde, for eksempel klimaforandringer. Med hjelp av atmosfærelyd og et personlig narrativ kan man invitere folk inn i et «utstrakt» nå, forklarer hun.

– En slags stream-of-conciousness turlogg, litt sånn Lars Monsen på Vollan, ler hun.

• Les også: Vil gi slekta stolthet – skriver kvensk musikkspel for Balsfjord

Bestemte seg for å slå på stortromma

Den vernede telefonkiosken brukes allerede som lesekiosk, og er én av 100 tilsvarende rundt om i Norge. Hun syns telefonkiosken som ramme passa godt.

– Kiosken er historisk, og er blitt tatt i bruk på nytt, sier hun.

Den har betydd mye for folk, og er med på å fortelle vår felles historie.

– Og så er de også utrolig fine. Her er det rolig, og man stå i ro og fred og høre på lyden og historien, mens lydinstallasjonen inne i galleriet blander seg mer med annen lyd fra rommet.

– Hvordan er det å være med på den første kvenbiennalen?

– Veldig artig. Vi har jo gjort det ganske spontant og bare kasta oss rundt. I stedet for å bare lage en vanlig utstilling sammen, tenkte vi at vi slår på stortromma og like gjerne lager noe litt sånn pompøst.

De tenkte på å invitere flere, men kom fram til at de er fint å poengtere at de er bare tre, i oppstarten.

– Vi føler på en måte at vi er i oppstartsfasen av noe og har et potensial som kan bli større. Men vi får jo tilbakemelding fra folk som er interessert. Kanskje, om to år, kan vi være mange?

• Les også: – Jeg tenkte at det kunne passe i mørketida

Snakka om hva kvensk kultur er

Inne i galleriet henger Åsne Kummeneje Mellem sin installasjon, et svært gyllenbrunt tøystykke som henger fra taket. Den har fått navnet I Never Learnt My Mother Tongue og har vært utstilt i Tromsø tidligere i år.

– Til sammen er det 35 meter med ullstoff som er dandert litt. Det kommer ned fra taket, og lander på et bord og renner videre nedover, som en foss, forklarer hun.

Hun forteller at det er plantefarga med steinlav som er plukka på tradisjonelle kvenske plasser i Troms.

– Det har vært fantastisk å ha vært med på den første kvenske biennalen. Vi har snakka om det her og vært i ei boble rundt det ei god stund og det å kunne presentere det til et publikum har vært fantastisk.

Det har også gitt mange fine samtaler med folk som har vært på utstillingen.

– Vi har hatt veldig mange samtaler om hva er egentlig kvensk kunst, hvordan er det kvenske representert i samtidskunsten for det er det ikke så mange som har sett før.

– En arv fra min mor og hele hennes slekt

Billedkunstner Liv Bangsund, har laga installasjoner med perlebroderier, noe hun starta med i 2010.

Hun har henta inspirasjonen fra blant anna sin egen kvenske slekt.

– Det er en arv som jeg har fått fra min mor, mine tanter og hele hennes slekt. Jeg tenker at det er en kunnskap som disse damene har hatt. De har hatt en grunnleggende kunnskap om håndarbeid, som vev, søm, strikking, perlebroderi og så videre.

Også hun syns det er bra å være med på den aller første med på kvenbiennalen.

– Vi tror den andre Kvenbiennalen kommer til å bli et mye større prosjekt, sier hun og skynder seg å føye til mens hun ler:

– Eller vi har i hvert fall potensial til å gjøre det, det må jeg absolutt si.

Nå satser de på større interesse når de i 2023 arrangerer en ny kvenbiennale. Da håper de å få flere med seg i en framtidig satsing på kvensk kunst.

Åsne Kummeneje Mellem er spent.

– Hvor mange andre kunstnere som kommer med og hvordan vi kan etablere ikke bare kunsten inn i kvenmiljøet, men også det kvenske miljøet inn i kunstmiljøet, det blir spennende å se, sier Åsne Kummeneje Mellem.