Vil bruke musikken til å hente igjen det tapte

Visste du at man kan lage musikk på bjørkenever? Det og mange andre tradisjonelle instrumenter som kantele, trekkspill, munnharpe, nesefløyte og mandolin kunne man høre i Skibotn i Storfjord sist helg. Der ble Kvensk musikktreff arrangert for tredje år på rad. Spellemenn fra Norge, Sverige, Finland og Russland var samlet.

– Før i tiden var det en kantele i annenhver hus i Børselv. Fram til skjebnedager i 1944 da alt brant, og kantelen brant med, sier Trygve Beddari fra scenen på Hottigården. Bandet setter i gang en sang og kantelen klanger like vakkert som aldri før.

Slik som kantelene i Finnmark forsvant, har også mye av den kvenske musikktradisjonen i Nord-Troms forsvunnet i årenes løp.

Bjørnar Seppola, leder i Kvenlandsforbundet og drivkraften bak festivalen, tok derfor grep for å redde den gamle tradisjonen.

– Det er slik at da jeg var en ung gutt, var denne type musikk sunget og spilt her overalt. Men den gamle folkemusikken i det kvensk-finske miljøet forsvant. Så vi tenkte vi skulle få den opp igjen og få den i bruk igjen. For folkemusikk er en viktig del av vår kultur. Derfor startet vi kvensk musikktreff.

Trenger støtte

Ideen for festivalen kom for mange år siden, men finansieringen kom ikke på plass før 2015, da prosjektet først fikk tildelt midler. I år fikk de avslag på alle søknadene unntatt én. Festivalen fikk kun midler fra Troms fylkeskommune, og Seppola frykter at det ikke blir mulig å arrangere musikktreff igjen, hvis de ikke får mer støtte.

Det er imidlertid tydelig at deltakere på musikkstevnet har lyst til å komme igjen. Første året fikk alle deltakere plass i den lille stua i Hotti-huset. I år kom det så mange at spellemennene måtte deles i to grupper, som spilte i to lokasjoner.

Päivi Rahikainen har kommet fra Rovaniemi med ektemannen, og sier at det er behov for et slikt musikktreff.

– De som var her for to år siden er her nå også, og det har kommet mange nye, så man ser at dette er viktig for folk. Både nordmenn og de finskspråklige i Norge, men også for oss i Lappland i Finland, sier hun.

Hun er veldig glad for å være med igjen og sier det er en god atmosfære: Ikke alt er så nøye planlagt, ting skjer spontant, men alt går bra likevel.

– Særlig hvis man har kledd seg riktig, sier hun og peker på regnjakka.

Levende musikk

Bjørnar Seppola sier at utveksling er et viktig element i folkemusikken og denne festivalen.

– Det er en levende musikktradisjon. Det betyr at man ikke sitter i en sal og hører på noen spille. Her spiller man selv og er med og synger. Folk får med seg nye melodier og lærer nye instrumenter og de drar hjem og øver til neste år da de møtes igjen, forklarer han.

Musiker Kristin Mellem spiller fiolin på festivalen og setter stor pris på å få være med på en møteplass der forskjellige musikkutøvere kan samles og spille sammen.

– Det spiller ingen rolle om man er profesjonell eller amatør, det er jo det folkemusikk handler om. Det er sånn man holder den levende, musikken reiser med folket, sier hun.

• Paaskiviikko – kvensk kulturskatt for barn og voksne

Språkutveksling

Slik som melodier og spilleferdigheter utveksles, skjer det også mye med språket på en slik sammenkomst som kvenske musikkdager. Kristin Mellem sier at musikk kan hjelpe å bevare et truet språk

– Gjennom musikken kan man tilegne seg små biter av et språk som har forsvunnet fra veldig mange familier her. Musikken er en fin måte å hente hjem igjen litt av det som er tapt.

For arrangøren Bjørnar Seppola, er også fokus på språk viktig.

– Her kan folk møtes og snakke språket. Vi snakker kvensk, finsk og norsk om hverandre. De som ikke kan kvensk, lærer også en del språk her. Og de som er fra Finland lærer norske ord, sier han.

Reiste helt fra Karelen

Den som hadde reist lengst var Arto Rinne fra den Karelen i Russland. Besteforeldrene hans flyttet til Petrozavodsk på 1930-tallet, men Arto snakker flytende finsk og spiller finsk musikk. Den lange reisen med tog, to fly og buss var ifølge Arto verdt det.

– Det er utrolig fine folk her, og det er hyggelig å treffe lokale folk som kan finsk. Den vakre naturen er unik og inspirer til å skrive nye låter. Det er en fin festival som samler folk som er interessert i denne type musikk og kultur.

Festivalen var til glede også for andre som tilfeldigvis var til stede. På Kafe Ruija, der en del av spillingene foregikk, fikk sjåføren for en turistbuss en innføring i å spille en tradisjonell lang fløyte. Fløyta og kunnskapen hadde reist helt fra Karelen, og hvem vet hvor bussjåføren skulle etterpå med den nye erfaringen i lomma.

Den levende, reisende musikktradisjonen, som før kunne høres daglig, har kanskje blitt litt mer levende igjen etter treffet i Skibotn.