Thormod Holti: – Identitetstyveri når kvenske kulturminner blir samiske

Da Sametinget i 2011 satte i gang med å registrere samiske bygninger fra før 1925, starta også en heftig debatt. Mange mente det ikke bare var samiske kulturminner som blei registrert som samiske.

I en rapport fra 2013 fra Tana bestilt av Tana kvenforening, skrev Thormod Holti:

«Dette arbeidet har allerede pågått en tid. Nå registreres også norrøne og kvenske fortidsminner som samisk. Slik registreringen foregår i dag så stjeler Sametinget fortidsminner fra alle folk som har bebodd store områder i Norge og særlig her nord.»

Holti kalte rapporten Identitetstyveriet.

Les den her: Registrering av kvenske kulturminner i Tana

I 2011 tok Kvensk samarbeidsråd opp saken i et brev til sentrale myndigheter.

«At kvenske kulturminner blir registrert som samiske, kan i beste fall oppfattes positivt siden dette innebærer at våre kulturminner også blir registrert, og dermed ivaretatt. I verste fall kan dette oppfattes som kulturtyveri», skrev de.

Kvenske kulturminner dårlig registrert

Denne debatten om vern av kvenske kulturminner og om hvorvidt Sametinget har «stjålet» mange av dem har våkna til nytt liv. Blant anna har den gått heftig på Facebook en stund. For det er vanskelig å skille hva som er kvensk og hva som er samisk fordi de to folkegruppene har levd side ved side her nord i flere hundre år.

Det at kvenske kulturminner knapt nok var nevnt i den nye stortingsmeldinga om norsk kulturminnepolitikk har falt mange kvener tungt for brystet og bidro ikke til å dempe debatten.

For mens samiske kulturminner nå er blitt systematisk registrert gjennom det tidligere nevnte prosjektet, har ikke det samme skjedd med kvenske.

Sametingets registrering kom i gang på initiativ fra Riksantikvaren gjennom et eget bevaringsprogram for samiske kulturminner. Målet var at automatisk fredete samiske bygninger skulle være kartlagt innen 2017 og prioriterte bygninger sikres og settes i stand.

I perioden fra 2011 til og med 2017 reiste folk fra Sametinget rundt i store deler av Nord-Norge for å foreta denne registreringen.

En av kommunene som da fikk besøk var Tana kommune.

Her fant Sametinget mange samiske bygninger. Til sammen 153 bygninger blei registrert i Tana, noe som gjorde kommunen til den med flest samisk registrerte bygninger.

Det var på den bakgrunn at Tana kvenforening på sitt årsmøte i februar i 2013 vedtok å starte en registrering av kvenske bygninger i Tana. I et arbeid på tidlig 80-tall blei 500 bygninger i Tana før siste verdenskrig registrert. Dette skjedde gjennom Sefrak (sekretariat for registrering av faste kulturminner).

Rapporten fra Holti påviser at mange av disse som da var blitt registrert som samisk egentlig var kvensk. I rapporten forteller Holti om den store kvenske innvandringen til Tanadalen, en innvandring som starta rundt 1740. Og den påviser at de første tømmerhusene i Tana var kvenske innvandrere som bygde. Samene bodde stort sett i gammer fram til den kvenske og norske innvandringen begynte.

– Jeg syns det er trasig at den kvenske byggeskikken med lafting blei omgjort til å være samisk, sier Holti.

Kvensk handarbeid er blitt samisk duodji

Men ikke bare kvenske bygninger er blitt samiske.

Til Ruijan Kaiku forteller Nanna Salamonsen i Børselv om håndarbeidet som hennes mor holdt på med, sying av komagbånd, veving på grindvev, eller titha som den heter på kvensk. Dette var hun flink til, sier Salamonsen.

– Nei, dere må ikke si duodji om disse tingene etter min mamma. Dette er kvensk håndarbeid, for mamma drev med käsityö (handverk)». Noen samer sier at dette er deres ting, men dette er kvenske ting, sier hun til Ruijan Kaiku.

Og Svanhild Wilhelmsen har i sin masteroppgave i sosialantropologi slått fast det samme, skriver Ruijan Kaiku i en annen artikkel.

Hun gjorde i 2016 et mastergradsarbeid. Gjennom den gjorde hun et sosialantropologisk feltarbeid som varte i seks måneder. Hun snakka med flere hundre kilder i Norge, Sverige og Karelen og gjorde flere funn.

– Det at kvener over generasjoner har holdt på med håndverk i mange former, også det å veve med tithaen, det er sterkt forbundet med den kvenske identiteten i dag. Det sa folk til meg i mange kommuner, i flere fylker, faktisk i flere land.

– Så dette er ikke noe bare samene har holdt på med?

–Nei, når du tenker på komagbånd og på tihtaen så er det jo mange som har holdt på med det. Men at det er en viktig del av den kvenske kulturarven og at det er forbundet med kvensk i dag, det er helt sikkert.

Mister en del av kulturarven

Holti føler det går ut over hans identitet at kulturminner blir registrert feil. Og det er sårt.

.– Vi mister en del av det som er vår kulturarv når kvenske kulturminner registreres som samiske, sier han til NRK Kvensk.

Seksjonsleder i Fredningsseksjoner hos Riksantikvaren, Sigrid Muru, sier hun har full forståelse for det.

– Det er jo det som er kulturminnenes natur, at kulturminner er identitetsmarkører. Hvis man føler at man mister eierskap til identitet så blir det sårt. Kulturminner er viktig for identiteten, sier hun.

Riksantikvaren vil registrere kvenske kulturminner

Muru bekrefter at i starten av Sametingets prosjekt blei kvenske kulturminner registrert som samiske, men hun mener det meste skal være retta opp.

Og avdelingsdirektør for kulturminner, areal og miljø i Sametinget, Sunniva Skålnes, forsikrer at de har lytta til tilbakemeldinger fra folk.

– Vi har tatt hensyn til slike tilbakemeldinger og endra opplysningene vedrørende de kulturminner det gjelder, sier hun.

Men helt sikker er Muru ikke. For de er avhengig av tilbakemeldinger fra folk.

– Ved helt konkrete problemstillinger rundt enkeltminner kan vi gå i dialog om hvordan vi kan registrere det, sier hun.

Riksantikvaren holder på med et prosjekt for fjerde året der minoritetskulturminner skal tas vare på, heriblant kvenske. De samarbeider også med fagpersoner for å finne ut mer hva er kvensk byggeskikk, hva er særegenhetene. Dette er kunnskaper som også vil komme lokalsamfunnene til gode, sier hun.

• Les også: Vil berge siste rest av kvensk byggeskikk

– Satsingen vår på de nasjonale minoritetene og deriblant den kvenske minoriteten løper videre. Det er en satsing vi er stolt over.

Viktig å melde inn

For Riksantikvaren er det nå viktig å få tilbakemeldinger fra folk som har opplysninger om opprinnelsen til bygninger og andre kulturminner. Muru er glad for engasjement fra folk.

• Les også: – Meld inn kvenske kulturminner

Leder av Norske Kveners Forbund-Ruijan Kveeniliitto, Hilja Huru, sier det er kjent sak at en del kulturminner er ufullstendig eller feilregistrerte, dette er oppmerksomme på. Også hun oppfordrer folk til å gi beskjed om de kjenner til feilregistreringer.

– De som jobber med dette i kulturminneforvaltningen ønsker å få beskjed om det oppdages feilregistreringer, så her kan publikum også gjøre en forskjell, sier hun.

Og hun legger til at det er et klart behov for en større kartlegging av kvenske kulturminner.

– Det er ikke ønskelig for noen at kulturminner er registrert med ufullstendig eller feil etnisitet, sier Huru.

• Les også: Første kvenske bygninger i Troms freda