– Det er en skatt som gjøres tilgjengelig

Nordnorsk folkemusikksamling er en unik samling med opptak av sanger, viser og joiker og inneholder blant annet verdens største samling av samisk musikk. I tillegg finnes her opptak av en rekke kvenske og finske viser og åndelige sanger.

Hundre kvenske/finske lydfiler

Konservator Ola Graff står ved en pc på Tromsø Museum og viser veien inn til samlingen, enten via nettsiden til Tromsø Museum der man velger «Forskning og samlinger» eller via adressen «www.uit.no/folkemusikk» kommer man til:

• Nordnorsk Folkemusikksamling

– Her på kvensk/finsk lydmateriale finner vi for eksempel Nils Hivand fra Bugøyfjord, her står det at han er født i 1890, vi får vite hvem som er innsamler, at det er Arnt Bakke fra Tromsø Museum og at opptaket er gjort i 1956. og så ligger selve lydfila her, det er bare å klikke, sier konservator Ola Graff.

• Her finner man de kvenske og finske sangene: Kvensk / Finsk lydmaterial

Slik ser det ut på nettsiden:

En rekke av opptakene er gjort av Arnt Bakke som jobba med dette på muséet i en årrekke. Han oppretta i 1949 Norsk folkemusikksamling. Før denne tid hadde tradisjonsmusikk i Nord-Norge blitt samla inn av spredte ildsjeler.

Bakke bestyrte samlinga for det meste på fritida fram til sin død i 1976. Fra 1982 har det vært ei fast konservatorstilling knytta til samlinga hvor Ola Graff er ansatt.

Muséet planlegger i første omgang å legge ut rundt 100 lydfiler med kvensk eller finsk sang.

– Det er gamle finske viser og åndelige sanger. Vi rakk ikke hundre til i dag, men de nærmeste dagene kommer det på plass, sier Graff.

I tillegg er det nå rundt 400 samiske joiker og det kommer rundt 200 norske sanger til.

Arbeidet har pågått i mange tiår

Innsamlinga begynte for lenge siden.

– De eldste opptakene er nærmere 70 år gamle. Det er de mest spennende å legge ut nå, sier Graff.

Det er en prosess som har gått over veldig mange år og det har vært en stor jobb med å samle inn, registrere, katalogisere og så sørge for oppbevaring forsvarlig i magasin, sier Graff.

Så er materialet blitt digitalisert, også det en jobb som også gikk over mange år og som muséet fikk ekstra penger til.

– Så var det en lang prosess med å velge ut og så omgjøre filene slik at de kunne legges ut på nettet, sier han.

Anita Maustad, visedirektør for forskning og formidling ved UiT Norges arktiske universitet, sier det er viktig at dette blir tilgjengelig for publikum. Universitetsmuséet har en rekke samlinger, en god del av dem er ikke tilgjengelige.

– Ting som er i arkiv er litt vanskelig å vise fram, derfor er vi kjempefornøyd med at Ola nå har klart å legge ut dette på nett, sier hun.

Det har vært en tidkrevende jobb å gjøre dette tilgjengelig. Blant anna har muséet sjekka at det er greit for familiene at lydfilene gjøres offentlig tilgjengelig.

– Det gjelder først og fremst på det samiske fordi joikene er så knytta til person og av så personlig karakter, vi har følt vi ikke kunne legge ut uten videre.

Tromsø Museum har fått kritikk fordi de ikke har fått lagt ut dette tidligere.

– Jeg skulle gjerne gjort det før, men det har vært en lang og tidkrevende prosess, sier han.

En skatt for folk

Graff sier det er viktig å få gjort dette tilgjengelig for publikum. Han håper samlingen kan være til nytte for samfunnet utafor muséet, for både den norske, den kvenske og den samiske kulturen, ikke minst sett i lys av fornorskningen.

– Det er en skatt av gamle ting som ligger her, både det samiske og det kvenske miljøet merka jo fornorskningen for fullt og mange steder ser vi at joiken er dødd ut, de gamle kvenske sangene er forsvunnet, språket er borte, så jeg håper virkelig at dette kan komme til nytte for mange.

Dette er bare begynnelsen, Tromsø Museum vil legge ut stadig mer av sitt store lager av gamle opptak.

– Nå er det vær så god, her ligger det fritt og åpent for alle som har lyst, og jeg håper riktig mange vil føle lyst til å gå inn og se, avslutter Graff.