Leter etter kvensk kulturarv i dag

Hvor finnes det kvenske i dag? Hvordan kommer den kvenske kulturarven til uttrykk i dagens moderne samfunn? Det forsøker forskere ved UiT Norges arktiske universitet i Alta å finne ut av.

Elvebåt Reisadalen

Den kvenske kulturarven kommer til uttrykk blant anna i elvebåtene som brukes i Reisadalen, her fra Tørrfoss kventun ved forestillingen Kyläpeli - Landbyspill høsten 2018.

Foto: Laila Lanes / NRK

«Når jeg fortalte bestefar at jeg ble med i Kvenforbundet så sa han: Men du er jo ikke kven». Det forteller en av informantene til forskerne ved UiT campus Alta som forsøker å finne den kvenske kulturarven i dag.

«Alltid når et sånt spørsmål har dukket opp imellom meg og bestefar, så har han sagt at «jeg er ikke kven, og det er ikke du heller,» sier han.

Kvensk uttrykk i dag

Informanten er intervjua i forbindelse med forskningsprosjektet IMMKven.

Gjennom prosjektet skal forskerne finne ut hvordan kvensk og norskfinsk kulturarv kommer til uttrykk i dag.

Kjell Olsen, Kristin Nicolaysen, Stein Roar Mathisen, Trine Kvidal-Røvik

Professor Kjell Olsen, regissør Kristin Nicolaysen, professor Stein Roar Mathisen og førsteamanuensis Trine Kvidal-Røvik er med på det store forskningsprosjektet.

Foto: E. Andersen / UiT

Dette undersøker de på flere forskjellige felt. De undersøker innen familiefeltet, innen museums- eller medieinstitusjonsfeltet, der de har et samarbeid med Vadsø museum/Ruija kvenmuseem, og innen i reiseliv og næringsliv.

Dette handler ikke om å definere det kvenske, sier Trine Kvidal-Røvik.

– Vi bestemte oss tidlig for at vi ikke skal definere hvordan det kvenske er, men vi hadde lyst til finne ut hvordan det kvenske kommer til uttrykk for folk flest.

Møter motstand i familiene

Familiefeltet er et viktig område. Ut fra svarene forskerne har fått, ser de hvordan familien spiller en sentral rolle. Der har informantene lært litt av språket, og det er der de har en tilknytning til det kvenske, sier Trine Kvidal-Røvik.

Men den kvenske identiteten kan også være vanskelig i mange familier, sier hun.

– Noen forteller at de møter motstand i familien når de ønsker å identifisere seg med det kvenske. Å ha det kvenske som en uttalt del av sin identitet utfordrer noe i familien fordi det betyr at også familien blir identifisert med det. Og det er ikke like lett for alle, noen vil da si at vi er ikke er kvensk, vi er norsk, eller norskfinsk, eller finsk. Det kommer fram mange spenninger i en familie når man begynner å ønske å være noe uttalt eller eksplisitt, sier hun.

Trine Kvidal-Røvik

– Vi hadde lyst til finne ut hvordan det kvenske kommer til uttrykk for folk flest, ser Trine Kvidal-Røvik som er førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, campus Alta.

Foto: Laila Lanes / NRK

Usynlig i markedsføring

Selv om forskerne ikke har noen endelige konklusjoner foreløpig, kan de se noen tendenser. Blant anna ser de at kvensk og norskfinsk kultur er nokså usynlig på flere områder.

Et av områdene de undersøker er hvordan begrepene rundt kvensk og norskfinsk kultur kommer til syne i markedsføringen av Norge og Nord-Norge. Er det noe som nevnes og snakkes om, er det noe visuelt kobla til symboler, eller er det på annen måte markert? Og da finner de lite.

– Og da kan vi tenke at det ikke er et problem. Men vi vet at de tingene vi forteller om oss selv til turister sier noe om hvordan vi tenker om oss selv, så kanskje har det noe å si at det kvenske er så usynlig på en sånn arena, forklarer Trine Kvidal-Røvik.

Kvensk i Nordreisa

Professor Kjell Olsen har undersøkt hvor godt det kvenske uttrykkes i Nordreisa. Her har den kvenske og den flerkulturelle historien blitt mer og mer synlig de siste årene i kulturlivet. Det har skjedd blant anna gjennom den store satsningen på helaftensforestillingen «Kylapeli –Landsbyspill», som nå er framført to år på rad med sstor suksess.

Underjordiske kommer til Kyläpeli

Gammel kvensk kultur og historier og lokale fortellinger om de underjordiske danna utgangspunktet for helaftensforestillingen Kyläpeli – Landsbyspill da den ble satt opp for andre gang høsten 2018.

Foto: Laila Lanes / NRK

Professor Stein R. Mathisen mener måten initiativtakerne har grepet fatt i fortellingen er med på å skape suksessen, og viser ellers til entusiasmen i miljøet.

– Kompetanse, entusiasme og stor frivillighet har vært suksesskriterier for at man i Nordreisa har klart å skape næring av etnisk kultur, sa han på et seminar under Paskiviikko i juni 2018.

Men når professor Kjell Olsen har gått rundt i kommunesentret Storslett finner han ikke mange synlige tegn på den kvenske tilstedeværelsen. Han mener det kan være to grunner til det.

– At samisk kultur og særlig den nomadiske reindriftskulturen allerede fra 1700-tallet har fått langt mer oppmerksomhet fra storsamfunnet enn de fastboende kulturene. Dessuten har man ofte oppfatta det kvenske som innvandra, til tross for en langvarig tilstedeværelse. Derfor mangler det kanskje symboler som er lett gjenkjennelige som typisk kvenske, sier han.

Storslett, Gammen

Det er lite synlig kvensk utendørs i Nordreisa, et kjøpesenter som heter Gammen vitner om samisk tilstedeværelse, konstaterer professor Kjell Olsen.

Foto: Kjell Olsen / UiT Norges arktiske universitet

Isä og Aftenstjernen

Også filmregissør Kristin Nicolaysen er med. Hun holder på med filmen «Isä og Aftenstjernen», et prosjekt der hun filmer sin yngste sønn som lærer seg kvensk av bestefaren, Egil Sundelin.

For henne er det bra å være med på forskningsprosjektet IMMKven.

– Jeg setter stor pris på å ha forskningsgruppa å samarbeide med. Å få være med i dette prosjektet beriker arbeidet jeg alt hadde begynt på og åpner opp for ei bredere forståelsesramme omkring det kvenske, sier hun.

Gjennom forskningsprosjektet får hun innsikt i flere arenaer hvor det kvenske utspiller seg, og hun følger det med kamera. Ved å følge hvordan kultarbeidere og muséer arbeider med og formidler det kvenske, ser de interessante sammenhenger.

– Jeg synes nok det er det særlig spennende å se hvordan folks egen familie bakgrunn ofte danner bakteppe for den enkeltes engasjement, sier hun.

Isä og Aftenstjernen

Bestefar Egil Sundelin lærer sitt barnebarn Iver Isak å snakke kvensk, et prosjekt som filmes av mammaen til Iver Isak, regissør Kristin Nicolaysen. Resultatet blir filmen «Isä og Aftenstjernen».

Foto: Torgrim Halvari

Kvensk vårslepp

De merker den kvenske vinden som blåser over mange miljøer.

– Vi merker det gjennom at vi ofte blir invitert til å fortelle om prosjektet. Vi er glad for at det har vært en stor interesse og en nysgjerrighet og at mange er positive til at vi forsker på dette, sier Trine Kvidal-Røvik.

Som forsker er de ikke så vant til at folk er så interessert i et prosjekt som bare har starta, men det har vært en interesse for det siden starten.

Det er gjort en del forskning på kvensk språk, men ikke så mye på det som de forsker på.

– Er det mer enn det dere trodde?

– Ja, det er det, og det er jo også fordi det skjer så mye anna samtidig. En av de vi intervjua sa at det er et «kvensk vårslepp», og føler vi stemmer godt med det vi opplevde. Vi blei litt overraska over det på en positiv måte.

Fremheve det kvenske på universitetet

Hun mener det er positivt for universitetsmiljøet at de jobber med dette.

– Vi ser at det er grunnlag for å rekruttere og jobbe mer, vi må styrke og bygge opp rundt denne forskningen.

De har også ansatt Gyrid Øyen som stipendiat, hun skal skrive doktorgrad om kvensk kulturarv.

– Det er jo en styrke for fagmiljøet, for universitetet og for det kvenske, tenker vi.

På den måten håper de at den kvenske tematikken kommer mer opp i dagen også på universitetet og man husker på det ansvaret universitetet har for det kvenske.

De skal også jobbe en del med formidling av forskningen. Blant anna skal de lage en vandreutstilling som skal rundt på muséene i Nord–Troms og Finnmark. Og de har oppretta en egen nettside, Kvenkulturbloggen, der forskningen formidles litt etter litt. Trine Kvidal–Røvik regner med at de første resultatene vil bli presentert etts års tid fra nå.

– Vil denne forskningen gi større legitimitet til det å være kven?

– Ja, definitivt, jeg tror at når man prioriterer å bruke nasjonale forskningsmidler på kvenforskning, så gir det legitimitet. Og når det produseres forskningsbasert kunnskap om kvensk kulturarv, så bidrar dette også til å styrke legitimiteten. Men kanskje enda viktigere er det at forskningen – sammen med en rekke andre prosesser og aktiviteter som foregår – forhåpentligvis bidrar til å synliggjøre og løfte fram kvensk kultur.