– Nå er det min tur til å vise frem kulturen som har vært borte

Hun vil være seg sjøl som artist – hundre prosent autentisk – som hun sier, den 24 år gamle popartist Thea Thomassen fra Alta. Derfor har hun kvensk og samisk med i musikken sin.

Popartist Thea Thomassen

Thea Thomassen er opptatt av at hennes kvenske og samiske bakgrunn er en del av hennes identitet. Nå vil hun vise det fram.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Nå er det min tur til å vise frem kulturen som har vært borte, sier hun.

Thea Josefine Jennifer Thomassen er en ambisiøs pop/hiphop-artist med store visjoner. I løpet av et utvekslingsår i Japan starta hennes drøm. På en konsert i Tokyo Dome for et par år siden bestemte hun seg. Her vil hun stå på scenen en gang, hun ville satse på musikk.

– Det er ingen tvil om at dette er noe jeg brenner for, sier hun.

Det førte henne til London og bachelor i Professional Musicianship Vocals der hun har tatt vokalistutdanning. Foreløpig har hun ikke kommet til scenen i Japan. Men hun har gitt ut to singler, Dandelion og Red Riding Hood.

Samtidig danna hun bandet Komet Rain sammen med Leonor Rodrigues, som har satsa på å lage og spille ny musikk innafor sjangeren Brave Pop.

Hun er også blitt blei presentert av NRK Sápmis serie Urbi – Bare gjør det! som en av flere unge artister med store drømmer.

Leonor Roderigues og Thea Thomassen

Leonor Rodrigues og Thea Thomassen

Foto: Henrique Ferreira

På scenen ved åpning av Ruija kvenmuseum

Nå jobber Thea med å gi ut låter inspirert av hennes kvenske og samiske bakgrunn. For en måned siden fikk hun anledning til å presentere tre låter fra det prosjektet på åpningen av Ruija kvenmuseum. Det gjorde hun sammen med Vetle Øvstehage, som er gitarist og co-produsent i Komet Rain.

Hun bruker kvensk eller samisk i musikken sin.

– Det kommer an på låten og det kommer an på det jeg forsøker å formidle akkurat i den spesifikke settinga, men jeg liker å bruke lyder og ord og uttrykk som kan være dialekt eller slang herifra.

Men det er ikke alltid like lett å oversette tekstene til kvensk.

– Fordi kvensk er et språk som ikke har fornya seg i løpet av ganske lang tid. Så jeg håper språket kan utvikles videre sånn at vi kan bruke det vi som er unge.

Komet Rain, Thea Thomassen, Vetle Øvstehage og Leonor Roderigues

Komet Rain, Thea Thomassen, Vetle Øvstehage og Leonor Rodrigues

Foto: Komet Rain

Kvensk oppvekst

Thea Thomassen er vokst opp med besteforeldre nært. På åpningsarrangementet blei hun presentert slik:

Hun holdt sin hånd på bestefar sin hånd da han skar røykalaks eller flådde ryper. Hun hadde en liten brøddeigklump å arbeide med på benken ved siden av bestemor som bakte. Hun hadde en liten kopp å plukke bær i ved siden av bøtta til mamma»

Hun blei kjent med det kvenske ganske tidlig, sier hun, litt etter litt i barndommen og ungdomsalderen.

– I begynnelsen var det ting som jeg ikke visste var kvensk, men som jeg nå i ettertid vet at det var kvensk. Jeg og bestefar spiste rømmekolla til frokost på Amtmannsnes og jeg har vært med på fisketurer og bærplukking og alt det som hører Finnmark til.

I ettertid har hun sett at dette er mye kvenske og samiske skikker også.

Thea mener at mye av det vi har rundt oss i nord er både samisk og kvensk, vi har bare ikke definert det som det. Rømmekolle er en norsk tradisjonsrett, men var også svært vanlig i Finland og blant kvenene/norskfinnene i nord. Matauk som fiske og bærplukking har vært sentral i både samisk og kvensk tradisjon.

For henne handler det om alt det hun har opplevd i sin oppvekst som har gjort henne til den hun er i dag. Det bruker hun for å skape sin egen identitet.

– Å få være meg selv hundre prosent autentisk jeg syns er veldig viktig å få formidle til mitt publikum, sier hun.

Men hun er også opptatt av at generasjonene som kommer etter skal kjenne til sin bakgrunn. Og er glad for at det er lettere nå enn før.

– Vi er på et punkt nå der jeg tror at veldig mange ikke har ettervirkningene av fornorskningen i hodet. De aller fleste som jeg vokser opp med syns at det er helt greit at man er samisk eller kvensk.

Lite kunnskap om kvensk

Thea har nylig flytta til Oslo og begynt på nytt studium i musikkproduksjon ved Høgskolen Kristiania. Her har hun fått nye klassekamerater som ikke kjenner til den norske minoriteten. Heller ikke i bandet hennes i Oslo kjente de til samisk eller kvensk.

For hver person som får vite om hennes bakgrunn er hun fornøyd, det er bedre enn ingen, sier hun.

– Derfor er det viktig å prate om det.

Hun mener det er lettere i dag fordi samfunnet er klar for det.

– Det er plass til alle på planeten vår, det har vært «Black life matter», miljø- og klimaaktivister, kvinnekamp og «MeToo» og kamp for rettigheter for LGBTQ+ i hele verden, sier hun.

Thea Thomassen på scenen under åpningen av Ruija kvenmuseum

Thea Thomassen fikk delta på åpningsarrangementet da Ruija kvenmuseum blei åpna nylig.

Foto: Laila Lanes / NRK

Nye låter skal fortelle om samisk og kvensk

Nå jobber hun ifølge henne selv med «et re-branding persona Nano Bey» for å gi ut låter inspirert av hennes kvenske og samiske bakgrunn fra det arktiske nord. Iblanda «internasjonal urban vibes fra London, Berlin, Tokyo og Oslo», som hun beskriver det.

I prosjektet som skal slippes i 2022 skal inneholde låter om hvordan det er å vokse opp som kvensk/samisk i dag. Tre av disse ble altså framført på åpningen av kvenmuséet.

Hun vil vise fram mer av denne kulturen. Men Thea mener at den kvenske kulturen er nærmere enn vi kanskje tror, bare vi peker på den.

– Det er veldig mange som prater om den kvenske våren, men jeg tror at kvenske har vært der hele tiden. Det er bare å peke på det å si at det her er kvensk. Sånn at flere enn meg får den aha-opplevelsen om at: Å ja, det er derfor hele familien møtes på kjøkkenet, det er en grunn, ler hun.