Utstillingen om ordene hun aldri hørte moren si på kvensk

– Jeg begynte plutselig å tenke på oldemor Briita-Stiina og hun startet å blande seg inn i bildene mine.

Det sier Ragnhild Margretha Taranger Krüger som nylig åpnet sin nye utstilling Sanat Muorilta på Vadsø museum – Ruija kvenmuseum.

Ord fra mor, som ville vært det norske navnet på utstillingen, var opprinnelig kun en del av årets Kvenfestival, men blir nå stående på Store Studio de neste to ukene.

Den handler om kunstnerens kvenske identitet og familiehistorie.

– Jeg håper at folk får noe som de kan kjenne seg igjen, fortalte hun da NRK Kvensk møtte henne før åpningen.

Ble inspirert av sin familiehistorie

Når NRK møter kunstneren, holder hun på å henge opp bildene sine på veggene i studioet. Hun innrømmer at hun er litt spent, men også glad for at hun har fått muligheten til å være en del av festivalen i Vadsø.

– Det er veldig gøy å være i Vadsø. Jeg sitter jo vanligvis helt alene i Rogaland og er nesten den eneste der som jobber med tematikken.

Taranger Krüger er kunstner fra Rogaland som har sin kunstnerbakgrunn fra Kunstskolen i Kabelvåg. Hun prøvde å bli kunstner allerede på 90-tallet, men da moren hennes døde i 1995, sluttet hun å male.

– Jeg fikk nok en type sjokk. Jeg klarte ikke å male mer.

For noen år siden valgte hun imidlertid å ta penselen frem igjen. Det var da oldemor Briita-Stiina kom i tankene hennes.

Briita-Stiina Dørmænen (Törmänen) var opprinnelig fra Kuusamo i Nord-Finland, men som mange andre, vandret hun til Nord-Varanger for å finne et bedre liv.

– Hennes og familiens kvenske historie startet virkelig å blande seg inn i bildene mine. Og siden jeg jobber intuitivt med kunst, lot jeg dem bare å gjøre det.

Blandingen førte til flere malerier og til én større utstilling «Missä kotona oon?» (Hvor er hjemme?) i hjembyen. Den handlet om oldemorens liv i Vestre Jakobselv.

Utstillingen i Vadsø er kunstnerens andre kvenrelaterte utstilling og som tittelen tilsier, er den full av setninger og ord som Taranger Krüger sin mor har sagt til henne.

– Ordene kan også være noe som bestemor brukte å si til meg. Eller hva jeg kunne si til mine barn, sier kunstneren.

Noe som mor kunne ha sagt

Når man går rundt museets Store Studio, ser man fort at alle setninger og ord, som Taranger Krüger har brukt i bildene sine, står på kvensk.

– Snakket din bestemor og mor kvensk til deg? Kan du språket?

– Bortsett fra noen få ord og setninger brukte de ikke språket med meg, forteller kunstneren.

– Men bestemor kunne kvensk, eller finsk som hun selv kalte det, og snakket det med sine naboer og slektninger på kjøkkenet. Mamma kunne også en del – hun ble i hvert fall forstått da vi var i Finland.

Selv om moren og bestemoren aldri sa ordene, som er med i utstillingen, til henne på kvensk, valgte hun å oversette dem ved hjelp av Trygg Jakola.

– Det føles veldig bra å bruke språket i bildene mine og høre hvordan de ulike kjente setningene og ordene hadde hørtes ut om mamma og bestemor hadde brukt kvensk med meg, forteller hun.

Det gjør også noe med hennes egen kvenske identitet.

– Jeg har ett bilde her som uttrykker det jeg egentlig vil si med denne utstillingen, sier hun og peker på bildet med blåe og brune former.

– Minun sydän kasvaa ko mie laulan kväänin lauluja, hjertet mitt vokser når jeg synger kvenske sanger. Gjennom disse kjente setningen på kvensk føler jeg mer tilhørighet til språket som har vært en del av familien vår, men som jeg ikke har lært.