Hopp til innhold

Kvenbiennalen kom tilbake til kvenhovedstaden

Vi er tilbake med tre nye kunstnere, sier prosjektleder Liv Bangsund ved Kvensk kunstnerforbund.

Kvenbiennalen 2023

Den andre kvenbiennalen ble arrangert under Kvenfestivalen i Vadsø. På bildet kunstnere Sylvia Henriksen, Benedict Beldam og Maiya Syrstad Jerijervi.

Foto: Tomi Vaara / NRK

I 2021 arrangerte Kvensk kunstnerforbund den første kvenbiennalen noensinne under Kvenfestivalen – Kväänifestivaali i Vadsø.

Navnet «biennalen» brukes om kunstutstillinger som gjentas annethvert år, og derfor var det forventet at en ny kvenbiennale ble arrangert i 2023.

Den nye kunstutstillingen ble presentert under årets Kvenfestival, som ble arrangert i helgen i kvenhovedstaden.

Liv Bangsund, prosjektleder ved kunstnerforbundet, er fornøyd med årets innsats når NRK møter henne på åpningen av biennalen på Gallerikiosken.

– Tenk! Her er vi med den andre kvenbiennalen noensinne! Hvor artig er ikke det?

Les også – Fantastisk å introdusere et helt nytt begrep inn i de kvenske miljøene

Åsne Kummeneje Mellem, Maija Liisa Björklund, Liv Bangsund

Tre nye kunstnere med på biennalen

Da NRK for to år siden snakket med Bangsund om årets biennale, håpet hun at forbundet skulle få flere med seg i framtidig satsing på kvensk kunst.

Og det her skjedd, jubilerer Bangsund. Forbundet har fått flere medlemmer og tre nye kunstnere er utstilt på biennalen.

– Det er veldig bra! Det viser at vi har mye potensial i det kvenske kunstfeltet, og at vi kan utvikle oss enda mer i fremtiden.

Liv Bangsund. Kvensk kunstnerforbund

Liv Bangsund er billedkunstner bosatt og oppvokst i Tromsø med kvenske røtter fra Oksfjorden i Nordreisa.

Foto: Liisa Koivulehto

Det er Benedict Beldam, kunstnergruppen Jokiroikka og Sylvia Henriksen som var med på årets biennale.

I tillegg åpnet Kunstakademiet ved UiT Norges arktiske universitet biennalen, og Nordnorsk kunstmuseum besøkte biennalen, forteller Bangsund.

– Det signaliserer at folk er interessert i å følge oss og ser det samme potensialet som vi ser.

Hanne Hammer Stien, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Kunstakademiet, åpnet Kvenbiennalen 2023.

Hanne Hammer Stien, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Kunstakademiet, åpnet Kvenbiennalen 2023.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Fra Deicham Bjørvika til Vadsø

Jokiroikka er en Oslobasert kunstnergruppe bestående av Elisabeth Seppola Simonsen, Maiya Syrstad Jerijervi og M. Seppola Simonsen.

De er kjent for sin skulptur Vastavirthaan // motstrøm som tidligere var montert på Deichman Bjørvika i Oslo. Nå er den samme skulpturen med på biennalen i Vadsø.

– Eller ikke helt den samme, sier Syrstad Jerijervi som er den eneste fra gruppen som er til stede i Vadsø.

Maiya Syrstad Jerijervi

Kunstnergruppen Jokiroikka består av Maiya Syrstad Jerijervi, Eli Seppola Simonsen og M. Seppola Simonsen. Syrstad Jerijervi har selv tidligere deltatt på Young Arctic Artists i Rovaniemi og Alta.

Vastavirthaan // Motstrøm skulpturen.

Vastavirthaan // motstrøms består av to elementer: en pyramideformet skulptur av tre og to stokker med fargerike komagbånd som henger fra taket. Helheten skal representere en elvebåt.

Kunstergruppe Jokiroikka sitt kunstverk, Vastavirthaan.

Komagbåndene refererer til elven, og er vevet på grindvev av kunstnergruppen og andre kvensk ungdom.

Det er samme form, men vi bestemte oss for å lage skulpturen på nytt her oppe. Den opprinnelige skulpturen var så stor og tung, og resten av gruppen trengte noen av komagbåndene sørover.

Hun forteller at hun har hentet materialene til den ny skulpturen fra Pasvikskogen. Derfra bar hun dem til Vadsø hvor hun skrellet og beiset dem

Les også Deichman bibliotek: – Spennende å løfte fram det kvenske

Elisabeth Andreas Seppola Simonsen

Kunstnerens egen slekt kommer fra Pasvik og derfor ble kunstverkets nye versjon også mer personlig for henne enn originalen.

Komagbåndene, som hun selv har laget, bærer også navn fra elvene og fjordene som ligger i hjemkommunen, Sør-Varanger.

– Denne nye skulpturen er altså veldig «close to home». I tillegg kommer ikke resten av Jokiroikka fra Øst-Finnmark så den her er veldig meg.

Kvenbiennalen 2023 i Vadsø.
Foto: Tomi Vaara / NRK

Sammenligner fortidens og samtidens immigrasjon

Sylvia Henriksen jobber med materialbasert kunst, hovedsakelig gjenbruk av tekstil.

Hun er opptatt av samfunnsrelaterte problemstillinger som migrasjon, sikkerhet og identitet, og temaene er også tatt med i tekstilskulpturene som hun har på biennalen.

Sylvia Henriksen

Sylvia Henriksen har studert kunst og design ved blant annet London Guildhall University og The Surrey Institute of Art & Design.

Foto: Privat

Formene av kunstverkene minner om livbøyer og redningsvester, og refererer blant annet til papirløse flyktninger og konkrete hendelser i samtiden som masseflukten over Middelhavet.

– En av de to redningsvestene refererer til det nye markedet i Tyrkia hvor de solgte falskt redningsutstyr som var fylt med avispapir.

Sylvia Henriksen sitt kunstverk på Kvenbiennalen 2023.

Sylvia Henriksen sine redningsvester refererer til konkrete hendelser i samtiden. Nærmeste, «Lykke til», ble eksempelvis laget i forbindelse med masseflukten over Middelhavet.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Når det handler om det kvenske, sammenligner Henriksen eksempelvis dagens immigrasjon med fortidens masseimmigrasjon fra Finland og Tornedalen til Norge.

– Verdensbilde i dag påvirker meg, og jeg drar linjer til fortiden og til mine egne forfedre som vandret for å få et bedre liv, sier Henriksen.

– Selv om jeg alltid har visst at jeg er kven, har jeg aldri dukket så dypt inn i det. Men jeg tror at kunsten min alltid har blitt påvirket av det.

Benedict Beldam sitt kunstverk "Jäämeri" var en ode til kveners vandring mot Ishavskysten. Teksten på vinduene, som er skrevet i kefir og vann fra Ishavet, er hentet fra sangen Hyvän Illan.

Benedict Beldam sitt kunstverk «Jäämeri» var en ode til kveners vandring mot Ishavskysten. Teksten på vinduene, som er skrevet i kefir og vann fra Ishavet, er hentet fra sangen Hyvän Illan.

Foto: Tomi Vaara / NRK

Fremtidsplaner

– Blir det ny biennale om to år?

– Ja, det blir det. Når man kaller noe biennale, betyr det at det skjer annethvert år, sier prosjektlederen Liv Bangsund.

– Men i fremtiden kan biennalen kanskje turnere litt. Vi er veldig glade i Vadsø, men det hadde vært artig å få denne biennalen til Alta, Midt-Troms og Nord-Troms.

Hun tror at kvenbiennalen er noe som kan berøre folk ikke bare i Vadsø, men også i Nordreisa, i Alta eller i Tromsø.

– Det er artig å prøve noe nytt og se hva vi kan få til.