Ragnhild Margrethas kvenske oldemors historie kom fram i bildene

Det er langt så langt fra de kvenske kjerneområdene som man kan komme, så Ragnhild Margretha er spent på reaksjonene til rogalendingene.

Ragnhild Margretha Taranger Krüger er født i 1972. Hun bor nå i Forsand i Sandnes kommune i Rogaland, men er vokst opp i Saltstraumen. Som «militærunge», med en far fra Bergen og en mor fra Vestre Jakobselv, har hun bodd mange steder.

Den kvenske inspirasjonen fikk hun fra sin bestemor i Vestre Jakobselv som var fra Mietinenslekta.

Tok opp maling – oldemora dukka opp

Hennes kunstnerbakgrunn er fra Kunstskolen i Kabelvåg i Lofoten i ungdommen. Hun ville bli kunstner, men livet tok andre veier. I sin ungdom gikk hun også på skrivekunstakademiet i Hordaland og hun har jobba som kunst- og håndverkslærer i skolen og kulturskolen i elleve år.

Etter å ha deltatt på et skrivekurs med forfatteren Ida Jackson i fjor begynte hun å male igjen og det var da oldemora og hennes liv dukka opp i tankene.

– Jeg er vokst opp med at bestemor snakka kvensk eller finsk på kjøkkenet når vi var på besøk. Og når naboene kom innom. Jeg var jo veldig interessert i hva de snakka om. Bestemor hadde sauna og vev og jeg følte at det det var sånn det var for de som kom fra Finland.

Hun spurte sin mor om hun kunne lære henne litt kvensk, og lærte blant anna regla Hevonen oon hest. Hun forsøkte for om lag 30 år siden å lære seg finsk, men det var ikke så lett.

Brukes oldemoras liv i arbeidet

Ragnhild Margretha maler med akrylmaling og broderer og tegner på maleriene. Hun jobber intuitivt med bildene. Du kan se bildene hennes her.

– Jeg begynner bare en plass og så kommer det som vil komme. Det var da jeg begynte å tenke på oldemora mi, Briita-Stiina, forteller hun.

Briita-Stiina het Törmänen på finsk, i Norge blei det navnet Brita-Stina Dørmænen.

Tankene på oldemora gjorde at hun leste seg opp på den kvenske historien, og hun leste romaner som omhandla kvenske og finske forhold. Hun forsøkte å sette seg inn i hvordan det var for de som kom over til Nord-Norge, til Ruija.

Ragnhild Margretha vet litt om oldemora, når hun var født og når hun døde og hvor lenge hun bodde i Jakobselv. Hun vet også at mora døde da hun var 14 år.

– Jeg prøver å lage utstillingen litt ut fra Briita-Stiinas liv, jeg prøver å sette meg inn i hvordan hun hadde det sjøl om jeg ikke kan vite det. Jeg prøver å dikte litt ut fra det jeg har lest, sier hun.

Hun sier det ikke bare handler om kvener, det handler om det å være menneske, om det å komme til en ny plass og et nytt språk. Hun sammenligner oldemoras skjebne litt med dagens flyktninger som hun møter i skolen der hun jobber. Hun har jobba mye med flyktninger fra både Syria, Eritrea og nå Ukraina.

– De var jo flyktninger den gang, sier hun om oldemora.

Skal synge på kvensk

Hun er spent på hvordan folk i Rogaland vil møte utstillingen. Hun er klar over at mange ikke vet hva en kven er og ikke kjenner den kvenske historien. Men nettopp det at det finnes flyktninger i området håper hun kan trigge folk til å komme og like utstillingen.

– Jeg håper det kan treffe noen selv om de ikke har hørt ordet kven.

Hun vet ikke om inspirasjonen kommer fra «den kvenske våren», eller om det handler om at foreldrene hennes er døde og at hun dermed begynner å søke tilbake til oldemor. Hun er i hvert fall blitt mer oppmerksom på kvenske nyheter og følger med hva som skjer.

Noen av ordene som dukker opp i bildene har hun fra bestemora, men hun leter også opp kvenske ord som hun kan bruke. Da har hun god støtte i Trygg Jakola fra Vestre Jakobselv som hun bruker som språkkonsulent.

Og at hun ikke fikk lære språket vil de som kommer til åpningen av utstillingen kanskje forstå, sier hun. Hun har begynt å lære seg finsk og kvensk nå og skal bruke språket ved åpningen av utstillingen der hun skal synge kvenske sangen Hyvän illan og har fått med seg noen musikalske venner.

– Jeg skal synge den sangen og hvis det blir litt dårlig så er det jo ikke min feil, det er jo staten sin feil. Som har nekta meg å lære det, sier hun.

Ragnhild Margretha sier hun ikke vært mye i Vestre Jakobselv i voksen alder. Med familie i Bodø og slekt i Bergen, og en mann fra Tyskland, har ikke moras hjembygd fått mange besøk. Dessuten er det langt og dyrt og reise fra Rogaland.

Men nå håper hun at hun skal komme seg på noen kvenfestivaler i nord etter hvert.

– Nå når jeg blir 50 år skal jeg begynne å gå på kvenfestival, ler hun.