Hopp til innhold

– Veldig fornøyd med antallet studenter

I høst startet de aller første lulesamiske og sørsamiske lærerutdanningene. Men det er ikke nok for å slukke den store lærermangelen.

Kevin Johansen

Seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Nordland, Kevin Johansen, jobber for å utdanne enda flere lærere i lulesamisk og sørsamisk.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

Nord universitet og fylkesmannen vil utdanne enda flere lulesamiske og sørsamiske lærere. Nå jobber de for å få flere runder med utdanning.

– De foreløpige planene er å tilby sørsamisk lærerutdanning til neste år, men vi må vurdere kapasiteten til de lulesamiske språklærerne. Ambisjonen er å få i gang neste lulesamiske lærerutdanning om to år, sier Kevin Johansen, seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Nordland.

Fylkesmannen betegner lærermangelen i lulesamisk som ekstrem, og stort behov for flere sørsamiske lærere. Det er behov for minst 15 flere lærere som prater lulesamisk de neste ti årene.

Denne høsten startet Nord universitet to helt nye studier for å løse lærerkrisen: Sørsamisk og lulesamisk lærerutdanning for 1.-7. klasse.

Denne høsten fikk de fire lulesamiske og to sørsamiske lærerstudenter.

– Jeg er veldig fornøyd med antallet studenter. Vi hadde ikke turt å håpe på flere enn det, sier Kevin Johansen, som i et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og universitetet har ansvaret for rekrutteringen til studiene.

Usikkerhet om stort stipend

Studentene som begynte dette skoleåret får 200.000 kroner hver i årlig skattefri stipend.

Det er ikke avklart om de neste kullene vil få samme tilbud.

– Det er ikke åpenbart at det blir, vi har fått signaler fra dem som var med om at det i utgangspunktet gjelder én gang. Med det skal vi sjekke nærmere. Det er ikke noe vi kan svare ja eller nei på nå, sier Johansen.

Men dette er ikke eneste tiltak for å få på plass flere sørsamiske og lulesamiske lærere.

– Vi oppretter nå et eget nettverk for å fange opp lærere som allerede er under utdanning. Det er folk som blir kvalifisert til å bli lulesamiske og sørsamiske lærere. Der er potensialet fem eller seks personer, forklarer seniorrådgiveren.

Rakel-Iren Østnes-Lillehaug Pedersen

Rakel-Iren Pedersen er én av fire studenter på den lulesamiske lærerutdanningen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Gleder meg

Student Rakel-Iren Pedersen gleder seg over å studietilbudet, og er fornøyd med at Fylkesmannen signaliserer flere årskull.

– Dette gleder meg. Det er en milepæl både for meg og for samfunnet. Det gjør fremtiden for språkene lys, sier Pedersen.

For henne ble tilbudet om eget studie og god stipend helt avgjørende.

– Jeg hadde ikke valgt å utdanne meg som lærer hvis det ikke var for den lulesamiske lærerutdanningen. Stipendordningen gjør det mulig fordi jeg må ha en stabil inntekt.

Korte nyheter

  • Begrenset lisensfelling av bjørn i høst

    Miljødirektoratet åpner ikke for felling av bjørn i regioner der bestanden ligger under Stortingets bestandsmål. De har derfor besluttet at det ikke åpnes for lisensfelling av bjørn i Troms og Finnmark. Stortinget har fastsatt et mål om 13 ungekull av bjørn hvert år i Norge.

    Bjørn
    Foto: Arne Nævra / Nævra, Arne
  • Eat galgga hilgut demokratiija

    Arendalsváhkku duorastatbeaivvi deaivvadeigga stuorradiggepresideanta Masud Gharahkhani ja sámediggepresideanta Silje Karine Muotka lávvoságastallamii.

    Fáttat ledje: searvadahttin, demokratiija ja cielaheapmi.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka muitala ahte lei buorre ja mávssolaš ságastallan.

    – Moai gávnnaheimme ahte eat ábut hilgut demokratiija, ja ahte fertet ain bargat sihkkarastit ahte buohkain lea olahanmuddu demokráhtalaš kanálaide, dadjá Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte sihke son ja Muotka berošteaba mo demokratiija galgá suddjet ja fuolahit ahte olbmot servet ja dovdet ahte sii leat fátmmastuvvon.

    – Lea dađibahábut nu ahte oaidnit ahte demokratiija lea máŋgga sajiin máilmmis hedjonan, muhto davviguovlluin ja Norggas lea ain buori dilis.

    Muhto goappašagat leaba ovtta oaivilis ahte luohttámuš ii leat juoga maid galgá atnit diehttelassan, ja dainna ferte čađat bargat.

    – Buot politihkalaš álbmotválljejuvvon orgánat fertejit bargat bisuhit álbmoga luohttámuša. Mii fertet bargat sihkkarastin dihte ahte álbmot geavahit sin jienastanrievtti, ja ahte lea buorre dadjamuškultuvra, deattuha Muotka.

    Gharahkhani muitala ahte vaikko lohket ahte Norgga almmuhanfriddjavuohta lea buorre, de deattuha son ahte gávdnojit maid olu hástalusat dadjamuškultuvrras.

    – Erenomážit minoritehtaide ja sápmelaččaide, čilge son.

    Sihkkarastit buori dadjamuškultuvra mas buohkat dovdet iežaideaset oadjebassan lea juoga mii lea dehálaš sihke Muotkai og Gharahkhanii.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget
  • Kan ikke ta demokratiet for gitt

    Torsdag under Arendalsuka møttes stortingspresident Masud Gharahkhani og sametingspresident Silje Karine Muotka til lávvudialog.

    Temaene var: inkludering, demokrati og hatytringer.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forteller at det var en god og meningsfylt samtale.

    – Vi kom frem til at vi ikke må ta demokratiet for gitt, og at det fortsatt er en jobb å gjøre for å sikre at alle har tilgang til demokratiske kanaler, forteller hun.

    Gharahkhani opplyser at de begge var opptatt av hvordan man kan ta vare på demokratiet, og sørge for at folk deltar og føler seg inkludert.

    – Det er dessverre sånn at mange steder i verden ser man at demokratiet har hatt en tilbakegang, mens i norden og i Norge holder vi stand.

    Men begge er enige om at tillit ikke er noe man kan ta for gitt, og at det stadig må jobbes med.

    – Alle politiske folkevalgte organer må jobbe med tilliten hos de som deltar og stemmer ved valg. Vi må jobbe for å sikre at folk benytter seg av stemmeretten sin, og at man har en god ytringskultur, understreker Muotka.

    Gharahkhani forteller at man sier at ytringsfrihetens kår i Norge er bra, men han understreker at det også finnes en del utfordringer med ytringskulturen.

    – Spesielt for minoriteter og samer, informerer han.

    Det å sørge for en god ytringskultur hvor alle kan føle seg trygg er noe både Muotka og Gharahkhani er opptatt av å jobbe videre med.

    Lavvodialog mellom sametingspresident Silje Karine Muotka og stortingspresident Masud Gharahkhani.
    Foto: Peter Mydske / Stortinget