Nord universitet og fylkesmannen vil utdanne enda flere lulesamiske og sørsamiske lærere. Nå jobber de for å få flere runder med utdanning.
– De foreløpige planene er å tilby sørsamisk lærerutdanning til neste år, men vi må vurdere kapasiteten til de lulesamiske språklærerne. Ambisjonen er å få i gang neste lulesamiske lærerutdanning om to år, sier Kevin Johansen, seniorrådgiver ved Fylkesmannen i Nordland.
Fylkesmannen betegner lærermangelen i lulesamisk som ekstrem, og stort behov for flere sørsamiske lærere. Det er behov for minst 15 flere lærere som prater lulesamisk de neste ti årene.
Denne høsten startet Nord universitet to helt nye studier for å løse lærerkrisen: Sørsamisk og lulesamisk lærerutdanning for 1.-7. klasse.
Denne høsten fikk de fire lulesamiske og to sørsamiske lærerstudenter.
– Jeg er veldig fornøyd med antallet studenter. Vi hadde ikke turt å håpe på flere enn det, sier Kevin Johansen, som i et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og universitetet har ansvaret for rekrutteringen til studiene.
Usikkerhet om stort stipend
Studentene som begynte dette skoleåret får 200.000 kroner hver i årlig skattefri stipend.
Det er ikke avklart om de neste kullene vil få samme tilbud.
– Det er ikke åpenbart at det blir, vi har fått signaler fra dem som var med om at det i utgangspunktet gjelder én gang. Med det skal vi sjekke nærmere. Det er ikke noe vi kan svare ja eller nei på nå, sier Johansen.
Men dette er ikke eneste tiltak for å få på plass flere sørsamiske og lulesamiske lærere.
– Vi oppretter nå et eget nettverk for å fange opp lærere som allerede er under utdanning. Det er folk som blir kvalifisert til å bli lulesamiske og sørsamiske lærere. Der er potensialet fem eller seks personer, forklarer seniorrådgiveren.
Rakel-Iren Pedersen er én av fire studenter på den lulesamiske lærerutdanningen.
Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi– Gleder meg
Student Rakel-Iren Pedersen gleder seg over å studietilbudet, og er fornøyd med at Fylkesmannen signaliserer flere årskull.
– Dette gleder meg. Det er en milepæl både for meg og for samfunnet. Det gjør fremtiden for språkene lys, sier Pedersen.
For henne ble tilbudet om eget studie og god stipend helt avgjørende.
– Jeg hadde ikke valgt å utdanne meg som lærer hvis det ikke var for den lulesamiske lærerutdanningen. Stipendordningen gjør det mulig fordi jeg må ha en stabil inntekt.
