Ungene tar ansvar – lager forestilling til tross for korona

Ungene i Itu Barneteater i Nordreisa er scenevant etter flere år som skuespillere ved helaftensforestillingen Kyläpeli. Men i år får de en ekstra utfordring.

For når koronaen satte stopper for den populære forestillingen som har gått for fulle hus tre år på rad, er det ungene som tar ansvaret – i hvert fall delvis.

Innspurten i gang – nå er det alvor

– Kor e det det begynne? roper regissør Bente Reibo ut i gymsalen på Sørkjosen skole.

En av ungene svarer. For en måned siden var de samla i en workshop, da starta arbeidet med å lage manus. I helga møttes de igjen, for nå starter alvoret.

Sammen skal de gå igjennom manuset og repetere alle scenene i stykket de skal spille fra torsdag til og med lørdag. Nå skal detaljer på plass, og ikke minst dialogen. De har mye å gjøre, men Bente Reibo er optimist.

– Det går bra. Det var veldig artig å møte dem igjen etter en måned.

Erstatter hovedforestilling

Torsdag skulle årets Kyläpeli – Landsbyspel i Nordreisa gå av stabelen, for fjerde året.

• Les også: – Et unikt konsept – helt makaløs
• Les også: – Jeg er så takknemlig og føler meg så heldig

Men som så mange andre kulturarrangementer, blei helaftensforestillingen berørt av koronaen. Så det blir ingen busstur opp Reisadalen, det blir ingen forestilling på Tørfoss kvengård og forestillingen «Mun kultani» på Ovi raishiin øverst oppe i dalen er avlyst.

Men den entusiastiske teatergjengen i Nordreisa ville ikke gi seg helt, og nede på Halti kulturscene blir det likevel et tilbud til publikum. Det er det ungene i Itu barneteater, 19 til sammen, og 8. klasse ved Storslett skole nå øver til.

De setter opp forestillingen «Matkala Yksin – På reise alene» både torsdag, fredag og lørdag. Dette skjer i samarbeid med Kulta i Tromsø.

Handler om flyktninger før og nå

Det å være på flukt er et sentralt tema, forestillingen tar utgangspunkt i dagens flyktninger. Det hele starter med at stykkets lærer, som spilles av Ørjan Steinsvik, tar opp temaet flyktninger og forteller om sin tippoldemor som kom som flyktning fra Tornedalen.

Regissør Bente Reibo sier de ønsker å være aktuell.

– Vi ønsker ikke å bare være museum, men ønsker at det skal handle om noe som ungene kan kjenne igjen i dag.

Hun viser til at mange unger i dag har flyktninger i klassen sin og i nabolaget.

– Vi vil at ungene skal prøve å forstå sin egen kultur og sin egen bakgrunn, det er ikke så lenge siden vi også var flyktninger vi som bor her, sier hun.

Ungene har skrevet manus

Forestillingen handler om den lille jenta Helmi (betyr perle) som blir sendt fra familien i Tornedalen til Norge med samer – på jakt etter et bedre liv. I Tornedalen der det er uår og vanskelige tider.

På veien over kjølen, mot Ruija i nord, møter Helmi mange hindringer, og både ulv, rev, bjørn og en stallo er med i historien.

• Les også: De fleste barna så aldri sine foreldre igjen

Ungene har sjøl vært med på å lage manuset, forteller Tove Raappana Reibo som i alle år har hatt ansvaret for barneteaterbiten av Kyläpeli.

– Det har vært kjempespennende, de er veldig ivrige og har mange idéer. Alltid når man jobber med unger må man sortere litt i idéene, man må «realitetsorientere» det litt og plukke ut det som er bra.

Hun syns det er fint at ungene er med på å lage stykket og kan kjenne det igjen når de står på scenen, slik at de ikke bare gjør noe som andre har skrevet.

Og det gjør ungene stolt, i hvert fall Villen Yttregård Jakobsen

– Vi har laga alt sjøl, det er veldig kult, – det hva bare vi kan få til.

Tidspress

Ungene kjenner litt på presset, sier Tarja Ottesen Kjølås som har rollen som Korppi (ravn). Når NRK Kvääni møter dem er det søndag og fire dager igjen til forestillingen.

– Vi har veldig kort tid, men så sier hun regissøren vår her at man bruker en eller to måneder på det, men vi klarer det på fire dager, det er helt sjukt, det hadde jeg aldri trodd, sier hun.

Nå gjelder det å øve, sier hovedrolleinnehaver Rose Link Istre.

– Nå må vi bare gjøre det på nytt og på nytt og på nytt igjen, helt til det sitter fast i hjernen.

Og ungene har fått et stort ansvar på seg, det innser Tove Raappana Reibo.

– I fjor hadde de òg egen barneforestilling som de lagde sjøl, så det at vi fikk gjøre det for andre gang betyr at nå er det en tradisjon. Det blir ungene sin forestilling hvert år.

Nytt av året er at forestillingen tekstes på henholdsvis norsk eller kvensk underveis.

• Les også: Teatersamarbeid over grensen i nord styrkes

Nytt av året: Polkupeli – stispel

Men ungene er ikke helt alene, forsikrer Tove Raappana Reibo. Etter forestillingen på Halti kulturscene skjer det ting ute i god «kyläpelistil». Publikum blir bedt med på en tur i Elveparken på Storslett. Denne forestillingen heter Polkupeli – Stispel.

Det er en vandring fra Halti, over nybrua, via badstua i Elveparken, over gammelbrua og til slutt tilbake til parkeringsplassen på Halti. På denne vandringa vil rollefigurer fra tidligere spel dukke opp. Da får de som har sett helaftensforestillingen møte Huldra, Erkki og Risten-Anna, markedsfolk og ikke minst Viina-Heikki og Voi-Inka som også i år har mange lyssky planer de ønsker å gjennomføre. Her blir det blant anna musikk fra «Mun Kultani», spelforestillinga som tidligere er spilt på nasjonalparksentret Ovi Raishiin.

De som tidligere har vært publikum på Kyläpeli, vil på stivandringa oppleve noe kjent og noe nytt, skriver Kyläpelis produsent Inger Birkelund i en pressemelding. Kventeatermiljøet i Nordreisa lar seg ikke stoppe av et koronavirus.